Norge vurderer høyere egenbetaling for tolketjenester etter kraftig kostnadsvekst

Norge vurderer høyere egenbetaling for tolketjenester etter kraftig kostnadsvekst
Tolketjenester kan bli dyrere

Offentlige utgifter til tolketjenester i Norge stiger kraftig etter flere år med vekst i antall oppdrag og økt bruk i blant annet helse- og sosialtjenester. Fremskrittspartiet vil nå at utlendinger som har bodd i landet i mer enn tre år, selv skal betale for tolking, men forslaget møter motstand på Stortinget.

Høydepunkter

  • IMDi rapporterer at offentlige tolkeoppdrag i Norge steg til 1 438 700 i 2023, med kostnader på 1,6 milliarder kroner året før, opp fra 630 millioner kroner i 2020.
  • Fremskrittspartiet foreslår at utlendinger med over tre års oppholdstid må betale for tolketjenester, men forslaget avvises av flertallet i Stortingets kommunalkomité.
  • Tolkeloven fra 2022 har økt etterspørselen etter kvalifiserte tolker i offentlig sektor, og utløst ny debatt om integrering og kostnadsfordeling.

Kostnadsvekst og politisk forslag

Som omtalt av Dagbladet viser tall fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, at det ble utført 1 438 700 offentlige tolkeoppdrag i Norge i fjor.

IMDi har ikke beregnet den samlede kostnaden for 2025, men året før kostet tolketjenestene 1,6 milliarder kroner, samtidig som antall oppdrag da var 7,5 prosent lavere. Til sammenligning brukte det offentlige 630 millioner kroner på tolker i 2020, noe som illustrerer en kraftig økning over fem år.

Tolker brukes i stor grad i helsetjenester og sosialtjenesten, men også i andre offentlige sammenhenger, som foreldremøter. Tidligere i år skrev Nettavisen at Sagdalen skole i Lillestrøm måtte bruke 15 tolker for å gjennomføre foreldremøter.

Fremskrittspartiet foreslår nå at utlendinger selv skal måtte betale for tolketjenester dersom de har hatt opphold i Norge i mer enn tre år. Partiets innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg sier det er urimelig at skattebetalerne fortsatt skal dekke tolking for personer som har bodd i Norge i 10, 15 eller 25 år, og mener bosetting i Norge også innebærer et ansvar for å lære norsk.

Motstand i Stortinget og integreringsdebatt

Forslaget får ikke flertall i Stortingets kommunalkomité, der Ap, Høyre, Sp, SV og Rødt anbefaler å avvise det. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng forsvarer dagens ordning og advarer mot at egenbetaling kan føre til mindre bruk av tolketjenester og svakere deltakelse i fellesskapet.

Stenseng sier hun heller ikke mener det er greit at folk fortsatt ikke kan norsk etter 10 til 20 år i Norge, men at løsningen er å få flere til å lære språket raskere. Wiborg svarer at regjeringens snakk om strengere integreringskrav blir tomme ord dersom krav ikke får konsekvenser.

Debatten kommer samtidig som tolkeloven har bidratt til å løfte behovet for kvalifisert tolk i offentlig sektor. Loven, som trådte i kraft 1. januar 2022, slår fast at offentlige organer skal bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten eller gi forsvarlig hjelp og tjenester.

Vi har også analysert hvordan kutt i grønn omstilling i statsbudsjettet kan svekke insentivene for nye investeringer.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.