Elena Nikulina

Norgespris kan forlenges i kraftmarkedet etter 2029

Norgespris kan forlenges i kraftmarkedet etter 2029
Norgespris etter 2029?

Mens regjeringen forhandler om statsbudsjettet, åpner energiminister Andreas Bjelland Eriksen for at Norgespris kan bli stående også etter 2029. Det skjer samtidig som kostnadene for Norgespris og strømstøtte i 2026 har steget til over 30 milliarder kroner og debatten om ordningens virkninger tiltar.

Høydepunkter

  • Arbeiderpartiet vurderer å forlenge Norgespris-ordningen, som skal gi husholdninger en fastpris på 40 øre/kWh (45 øre fra 2027), uten sluttdato.
  • Kostnadene for Norgespris og strømstøtte i 2026 har økt til over 30 milliarder kroner, nær tre ganger regjeringens tidligere anslag.
  • Kritikere peker på at ordningen svekker insentiver til energisparing, øker risiko for høyere spotpriser/nettleie og gir størst støtte til forbrukere med høyt strømforbruk.

Politisk støtte og videre tidslinje

Som først omtalt av E24 sier Andreas Bjelland Eriksen at Arbeiderpartiet vil ha Norgespris så lenge det er behov for det, og at han ikke har noen sluttdato for ordningen.

På et seminar hos nettselskapet Elvia fredag sier han at trygghet for husholdningenes strømregning også er viktig for forutsigbarheten rundt de store investeringene som skal gjøres i kraftsystemet. Norgespris gir husholdninger en fastpris på 40 øre per kilowattime, mens regjeringen i høst foreslo å justere ordningen opp til 45 øre fra 2027.

Eriksen mener ordningen har bidratt til å dempe presset mot det markedsbaserte kraftsystemet etter prissjokket høsten 2022. Uten en slik trygghet tror han debatten denne vinteren i større grad ville ha utviklet seg til direkte angrep på modellen som skal sikre lønnsom kraftutbygging.

Kostnader og kritikk for energisektoren

Kostnadene for Norgespris og strømstøtte i 2026 har økt til over 30 milliarder kroner, nesten tre ganger så mye som regjeringen anslo i fjor høst. Samtidig venter eksperter en svært dyr strømvinter i Norge, med lite gass på lager i Europa og lave vannmagasiner i Norge.

Eriksen erkjenner at ordningen har svakheter. Kritikken kommer blant annet fra selgere av varmepumper, ved og solceller, fra miljøorganisasjoner og fra partier som frykter mindre strømsparing og mer sløsing.

På seminaret sier Karen Byskov Lindberg i Cofactor at ordningen kan løse enkelte problemer, men også skape nye. Hun peker på at husholdninger med høyt forbruk får mest støtte, at folk i mindre grad flytter strømforbruk fra dyre til billige timer, og at insentivene til investeringer i energisparing og smart styring svekkes.

Hun advarer også om at høyere forbruk kan øke presset på strømnettet og bidra til høyere spotpris og nettleie, særlig for næringslivet som ikke får strømstøtte. Fornybar Norge støtter ordningen, men spesialrådgiver Knut Kroepelien ber samtidig om at den evalueres og videreutvikles.

Tidligere SV-topp Heikki Holmås, som nå jobber i Sopra Steria, sier det kan bli nødvendig å beholde en type Norgespris også etter 2029. Han mener ordningen kan gi stabilitet i en periode der Norge skal erstatte fossil energibruk frem mot 2035 til 2040, men peker også på at modellen kan justeres med lavere tak og uten støtte til fritidsboliger for å få en tydeligere sosial profil.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.