Tweeten ble slettet av forfatteren.
Men vi lagret alt 🙂.
I 2025 nådde kryptosvindlerne et nytt nivå. Etterligning, sosial manipulering og kunstig intelligens var ikke lenger separate verktøy, men smeltet sammen til én enkelt, velkoordinert mekanisme for å stjele kryptovaluta. Det som for bare noen få år siden så ut som primitiv phishing med gebrokkent engelsk, ligner nå en fullverdig industri bygget på automatisering, personalisering og en presis forståelse av menneskelig psykologi.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Som et resultat av dette blir sikkerhetsspørsmålene for kryptoinvestorer stadig mer kritiske. Det handler ikke lenger om tekniske hacks, men om hvordan kunstig intelligens omformer selve bedrageriets natur, og hvorfor selv erfarne brukere stadig oftere blir ofre.
Ifølge Chainalysis ble 2025 et rekordår når det gjelder tap som følge av kryptosvindel. Analytikere anslår at minst 14 milliarder dollar i kryptovalutaer ble stjålet gjennom svindelordninger, og dette tallet er ikke endelig. Med tanke på skjulte adresser og transaksjoner som blir synlige med forsinkelse, kan de totale tapene nå 17 milliarder dollar.
Disse tallene er ikke bare viktige i seg selv. De peker på et skifte i arten av kriminell aktivitet. Kryptosvindel er ikke lenger et perifert fenomen forbundet med naive nykommere. Det har blitt en systemisk inntektskilde som i omfang kan sammenlignes med hele segmenter av tradisjonell økonomisk kriminalitet.
Såkalte imitasjonsbedragerier vokste raskest i 2025. I disse tilfellene utgir svindlere seg for å være betrodde enheter som børsens supportteam, kjente kryptoprosjekter, influencere eller til og med offentlige institusjoner. Chainalysis registrerte en vekst på mer enn 1 400 prosent sammenlignet med året før.
Enda mer talende er en annen beregning. Den gjennomsnittlige betalingen i disse svindelforsøkene ble mer enn seksdoblet. Dette indikerer at svindlerne ikke bare har lært seg å sende meldinger i stor skala, men også å jobbe metodisk med ofrene, gradvis bygge opp tillit og til slutt presse dem til å overføre betydelige summer.
Det er her kunstig intelligens blir en nøkkelfaktor. Ifølge Chainalysis' estimater genererer svindelforsøk som bruker AI-verktøy, i gjennomsnitt 4,5 ganger mer inntekter enn tradisjonelle tilnærminger. Årsaken ligger ikke i modellenes "intelligens", men i deres evne til å skalere sosial manipulering.
AI gjør det mulig å produsere feilfrie tekster som er stilistisk presise og skreddersydd til en bestemt person. Den kan føre samtaler i sanntid, justere argumenter basert på motpartens reaksjoner og opprettholde kontakten i flere uker. Noen svindlere bruker også stemmekloning eller video deepfakes som imiterer ekte mennesker, noe som gjør grensen mellom svindel og legitim kommunikasjon enda mer utydelig.
Det er også billig. Det som tidligere krevde et team av operatører, kan nå håndteres av et automatisert system som er i stand til å kommunisere med hundrevis av potensielle ofre samtidig.
Til tross for at verktøyene er blitt mer sofistikerte, er essensen i de fleste angrepene uforandret. Blokkjeder og smartkontrakter blir ikke hacket. Folk overtales til å gi fra seg tilgang eller signere transaksjoner frivillig.
Dette er spesielt effektivt i kryptomiljøet fordi transaksjoner er irreversible. Hvis en bruker frivillig signerer en overføring eller interagerer med en ondsinnet kontrakt, kan ingen bank eller voldgiftsdommer rulle transaksjonen tilbake. Kunstig intelligens introduserer ikke nye sårbarheter her, men den utnytter gamle sårbarheter med maksimal effektivitet: frykt, hastverk, autoritet og tillit.
Som et resultat av dette har risikoprofilen for investorer endret seg betydelig. Trusler ser ikke lenger ut som en åpenbar phishing-e-post eller et mistenkelig nettsted. De kommer i form av en overbevisende dialog, et kjent varemerke og et logisk oppbygd scenario. Selv erfarne brukere som forstår den tekniske siden av kryptovalutaer godt, kan gjøre feil i situasjoner der presset legges gradvis og psykologisk.
Dette betyr at klassiske sikkerhetsråd ikke lenger fungerer som en universell beskyttelse. De er fortsatt nødvendige, men utilstrekkelige i et miljø der bedrag ser nesten identisk ut som legitim kommunikasjon.
Politimyndigheter og analysefirmaer forsøker å tilpasse seg den nye virkeligheten. De benytter seg i større grad av blokkjedeanalyser, deler data på tvers av jurisdiksjoner og samarbeider med børser for å blokkere kjente svindelrelaterte adresser. Samtidig begynner også sikkerhetstjenester å bruke kunstig intelligens for å oppdage avvik og mistenkelig atferd.
Likevel ligner denne kampen et våpenkappløp. De samme teknologiene som brukes til forsvar, er også tilgjengelige for svindlere. Og foreløpig er angripernes tilpasningshastighet ofte raskere enn myndighetenes respons.
For investorer fører dette til en enkel, men ubehagelig konklusjon. Den største risikoen i dag ligger ikke i koden, men i kommunikasjonen. Og i en verden der bedrag blir stadig mer profesjonelt, er det mest verdifulle sikkerhetsverktøyet fortsatt evnen til å bremse, stille spørsmål ved og verifisere selv det som ser helt legitimt ut.