Meld-sjefen: Stablecoins vil ikke erstatte banker, men de vil endre grensekryssende betalinger

​Stablecoins blir en stadig mer synlig del av betalingsbransjen, men fremtiden deres kan i mindre grad handle om å erstatte det eksisterende finanssystemet enn om å forbedre hvordan penger beveger seg innenfor det. Den viktigste fordelen er muligheten til å overføre penger raskt og billig på tvers av landegrenser. I et intervju med Traders Union forklarer Melds medgründer og CEO Pankaj Bengani hvorfor bankene fortsatt vil være en del av dette systemet, hvordan grensekryssende betalinger kan endre seg, og hvorfor stablecoins til slutt kan bli nesten usynlig infrastruktur.

Fra betalinger til krypto

Før han lanserte Meld, jobbet Pankaj Bengani med produkter og partnerskap i Block, Yahoo og sin egen betalingsstartup, Coin, som til slutt ble kjøpt opp av Fitbit/Google. Erfaringen hans fra bransjen ga ham innsikt i kostnadene og forsinkelsene knyttet til å flytte penger på tvers av landegrenser.

Ifølge Bengani skyldes mange av problemene i dagens betalingssystem ikke teknologiske begrensninger, men infrastruktur som har bygget seg opp over tid.

«Hvis du tilbringer nok tid i betalingsbransjen, utvikler du en helt spesiell type frustrasjon. Du ser nøyaktig hvor mye friksjon, kostnader og forsinkelser som er bakt inn i det å flytte penger over en landegrense, og du ser hvor vilkårlig det er. Svært lite ved betalinger er en lov på linje med kode eller fysikk; det er bare oppsamlet historie.»

Møtet hans med Bitcoin i 2012 ble et vendepunkt og endret forståelsen hans av hvordan verdi kunne flyttes.

Hvordan Block formet synet hans på Bitcoin

Bengani tilbrakte rundt fem år i Jack Dorseys Block. Men den viktigste lærdommen han tok med seg derfra, handlet ikke om å satse på en bestemt digital eiendel. Det handlet i stedet om potensialet i en åpen pengeinfrastruktur for å utvide tilgangen til finansielle tjenester.

Etter hans syn er dette potensialet viktigst for personer og små bedrifter som ikke får tilstrekkelig tilgang til det tradisjonelle finanssystemet.

«Jeg mener argumentet for en åpen, nøytral og tillatelsesfri pengeprotokoll er riktig. Men hvis du vil at denne ideen skal nå en liten næringsdrivende eller en person med begrenset tilgang til banktjenester, må du møte folk i den regneenheten de faktisk priser livet sitt i. For det meste av verden er det dollar eller fiatvaluta akkurat nå. Så jeg tok filosofien og anvendte den på et annet lag i stakken.»

Bengani ser fortsatt Bitcoin som en viktig eiendel, men skiller tydelig mellom rollen som investering og nytten som betalingsmiddel.

«Bitcoin er etter min mening en kraftig og dyptgripende verdibevarende eiendel og en langsiktig investering, men den er ennå ikke en regneenhet.»

Hvorfor Meld satset på stablecoins

Bengani ser stablecoins som et av de mest lovende områdene i kryptomarkedet fordi nytten deres ikke avhenger av at folk ser på krypto som en investering.

I motsetning til volatile digitale eiendeler kan stablecoins ha et enkelt formål for vanlige brukere: å flytte penger og gjennomføre betalinger.

«Fordi stablecoins er den eneste delen av krypto der bruksområdet ikke krever at du har en mening om krypto. Ingen ønsker å betale motparten sin i en eiendel som kan bevege seg 15 % på noen timer. Volatilitet er en egenskap ved en investering og en feil ved en betaling – og betalinger er et langt større marked enn spekulasjon.»

Bengani anslår at stablecoin-markedet allerede er verdt rundt 313 milliarder dollar, men bruken i realøkonomien er fortsatt relativt begrenset. Mye av aktiviteten er fortsatt knyttet til handel og flytting av midler mellom børser og kryptolommebøker.

Derfor ser han den største muligheten i å utvide bruken av stablecoins til betalinger.

Brukere bør ikke måtte velge en blokkjede

Fragmentering er en annen utfordring. Det finnes dusinvis av blokkjeder og stablecoins, i tillegg til hundrevis av lokale betalingsmetoder som brukes i ulike land. Utviklere som går inn i et nytt marked, må ofte selv velge nettverk, tokens og likviditetsleverandører.

Bengani mener denne kompleksiteten etter hvert bør forsvinne fra brukeropplevelsen. Han sammenligner modellen med kortbetalinger: En Visa-bruker trenger ikke å vite hvilken innløser, hvilket betalingsnettverk eller hvilken korrespondent som står bak en transaksjon.

«Når du tæpper kortet på en kafé, vet du ikke hvilken innløser som behandlet betalingen, hvilket nettverk som rutet den, hva interchange-gebyret var, eller hvilken korrespondent som gjorde opp transaksjonen. Denne mangelen på innsyn er ikke en svakhet – det er selve produktet. Infrastrukturen absorberte kompleksiteten, slik at brukeren slapp å forholde seg til den.»

Bitcoin, gull og dollar har ulike funksjoner

Fremveksten av dollarstøttede stablecoins kan se ut til å stå i konflikt med ideen om Bitcoin som et alternativ til det tradisjonelle pengesystemet. Bengani ser imidlertid ikke disse som gjensidig utelukkende.

Han skiller mellom spørsmålet om hvilken eiendel som er best til å bevare verdi, og spørsmålet om hvilken infrastruktur som er mest praktisk for daglige betalinger.

«Bitcoin og gull er apex-eiendeler som er suverene og ikke kontrolleres av noen nasjonalstat. Det er dette verdien bør knyttes til, og hvis man ser på historien, var «hard money» for det meste definert som penger støttet av gull.»

Samtidig mener han at amerikanske dollar fortsatt er mer attraktive enn mange nasjonale valutaer som svekkes raskere.

«Amerikanske dollar er etter alt å dømme bedre enn mange globale valutaer som svekkes i et raskere tempo. Etter min mening er amerikanske dollar ikke like robuste på lang sikt som gull eller Bitcoin. Men det er ikke tesen vi bygger Meld rundt. Meld handler om å utvide mulighetene for tilgang til penger på en billigere, raskere og bedre måte. Markedet vil avgjøre om «hard money» skal støttes av gull, bitcoin eller en annen eiendel.»

Stablecoins vil ikke eliminere banker

Til tross for veksten innen blokkjedebaserte betalinger forventer ikke Bengani at banker vil forsvinne fra systemet. Stablecoin-reserver er fortsatt knyttet til bankinnskudd og statspapirer, samtidig som reguleringen i økende grad formaliserer dette forholdet.

«Stablecoins vil stort sett være et lag oppå — og jeg mener ikke at det er et nederlag. Reserver ligger i amerikanske statsobligasjoner og bankinnskudd, og under rammeverket i GENIUS Act er dette forholdet nå lovfestet i stedet for å bli omgått. Enhver gründer som forteller deg at stablecoins avvikler bankenes mellomledd i stor skala, prøver å selge deg noe.»

Enkelte deler av bankinfrastrukturen kan imidlertid bli betydelig mindre. Bengani trekker frem korrespondentbankvirksomhet, som fortsatt brukes mye til internasjonale betalinger, som et av de tydeligste eksemplene.

«Deler av bankinfrastrukturen vil imidlertid bli «erstattet»: Korrespondentbankvirksomheten vil bli mindre omfattende. Kjeden av nostro- og vostro-kontoer som en grensekryssende betaling går gjennom i dag, er treg, kostbar, lite transparent når det gjelder den endelige kostnaden og i ferd med å krympe. Stablecoins komprimerer denne kjeden til én enkelt oppgjørshendelse.»

Stablecoins utstedt av banker kan akselerere markedet

Bengani ser muligheten for at store banker utsteder sine egne digitale penger, mer som en mulighet for infrastrukturplattformer enn som en trussel.

Han trekker en parallell til Visa, som ble uunnværlig etter hvert som flere banker utstedte egne kort og trengte felles infrastruktur for å koble dem sammen.

«Se ordentlig på parallellen. Visa tapte ikke da alle banker i verden begynte å utstede egne kort. Det var da Visa ble uunnværlig, fordi hundre utstedere med hundre kortprogrammer skaper nøyaktig ett problem som er verdt å løse: interoperabilitet.»

Etter Bengani sitt syn kan økt utstedelse av stablecoins fra banker på tilsvarende måte utvide distribusjonen blant innskytere og forhandlere, og dermed øke behovet for infrastruktur som kobler sammen ulike utstedere.

Stablecoins bør bli usynlige

På lang sikt forventer ikke Bengani at de fleste brukere bevisst vil velge en bestemt stablecoin hver gang de foretar et kjøp eller overfører penger. På samme måte som ved dagens kortbetalinger bør den underliggende teknologien tre i bakgrunnen.

«De billigste, raskeste og mest komponerbare byggesteinene vil vinne. Akkurat nå er dette stablecoins.»

Det endelige målet, sier han, er at brukerne skal slutte å tenke på teknologien som driver betalingen, overhodet.

«Målet er: usynlig. Betalingsinfrastruktur er bare vellykket når ingen snakker om den.»