Personvern i krypto under lupen: Hvem bør kunne se pengene dine?

​Bitcoin lovet et finanssystem uten tradisjonelle portvoktere. Likevel er transaksjonene synlige for alle som er villige til å se etter. Etter hvert som personvernfokuserte kryptovalutaer igjen får økt oppmerksomhet, vender et gammelt spørsmål tilbake: Hvor mye av våre økonomiske liv bør være åpne for innsyn?

Hvorfor personvern i krypto igjen står i søkelyset

Personvern har igjen blitt et sentralt tema i krypto, med Geminis medgründere Tyler og Cameron Winklevoss blant de mest profilerte forkjemperne. Brødrene har støttet Zcash, en kryptovaluta utviklet for å beskytte transaksjonsdetaljer, og arbeider med et børsnotert fond knyttet til tokenet ZEC i USA. Det foreslåtte fondet vil gi investorer eksponering mot ZEC-kursen gjennom tradisjonelle meglerkontoer, men vil ikke gi tilgang til personvernet ved bruk av Zcashs skjermede adresser.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

Utviklingen gjenspeiler en større debatt om hva kryptovalutaer egentlig skal oppnå. Personvernforkjempere mener at folk ikke bør måtte eksponere sin økonomiske aktivitet bare fordi de velger å bruke digitale aktiva. Regulatorer ser på sin side åpenhet i transaksjoner som et viktig verktøy for å avdekke hvitvasking, omgåelse av sanksjoner og annen kriminalitet.

Skulle ikke Bitcoin være privat?

Bitcoin vokste frem fra en kultur som delvis var formet av cypherpunkere og libertarianske ideer. Begge la stor vekt på individuell autonomi, selv om cypherpunkerne særlig fokuserte på å bruke kryptografi for å beskytte personvernet og redusere avhengigheten av betrodde institusjoner. Denne filosofien har fortsatt innflytelse i dag. Som Geminis medgründer Cameron Winklevoss uttrykte det: «Personvern er den neste fronten i krypto. Det er punktet der myndigheters og selskapers overtramp tar slutt, og din frihet og selvbestemmelse begynner.»

Den tidlige tiltrekningen ved Bitcoin var at folk kunne oppbevare og overføre penger uten å be en bank om tillatelse. Samtidig var blokkjeden utformet som offentlig, slik at alle kunne verifisere transaksjoner og kontrollere at de samme myntene ikke var brukt to ganger. Bitcoin-adresser er pseudonyme, ikke direkte knyttet til virkelige navn, men det garanterer ikke anonymitet.

Når en adresse knyttes til en person, for eksempel gjennom en regulert børs, kan offentlig tilgjengelige registre avsløre deler av vedkommendes økonomiske historikk. Selskaper innen blokkjedeanalyse har utviklet verktøy for å spore slike forbindelser, slik at etterforskere kan undersøke transaksjoner brukere kan ha antatt var anonyme.

Hvorfor skulle vanlige mennesker trenge økonomisk personvern?

Tenk på hva som skjer når noen bruker en bankkonto. Arbeidsgiveren kan vite hvor mye de tjener, og banken kan se transaksjonene deres. Myndighetene kan innhente økonomiske opplysninger gjennom gjeldende rettslige prosedyrer, men en fremmed kan normalt ikke slå opp kontosaldoen eller undersøke hvert kjøp de har gjort.

Offentlige blokkjeder fungerer annerledes. Hvis noen identifiserer en lommebok som tilhører en virksomhet, kan de kanskje undersøke betalinger, beholdninger og overføringer til andre adresser. For privatpersoner kan denne informasjonen avsløre personlig formue, forbruksvaner eller forbindelser til bestemte organisasjoner.

Det finnes praktiske grunner til å holde slik informasjon konfidensiell. Et selskap vil kanskje ikke at konkurrenter skal undersøke betalinger til leverandører. En person som mottar lønn i kryptovaluta, vil kanskje ikke at fremmede skal anslå inntekten, mens offentlig synlige beholdninger kan gjøre velstående personer til mål for tyveri eller utpressing. Disse bekymringene trenger ikke være knyttet til ulovlig aktivitet, på samme måte som det å holde kontoutskrifter eller private meldinger konfidensielle ikke innebærer at man har gjort noe galt.

Hvilke kryptovalutaer beskytter faktisk personvernet?

Monero (XMR) er en av de mest kjente personvernfokuserte kryptovalutaene. Transaksjonene bruker kryptografiske teknikker som er utviklet for å skjule avsendere, mottakere og beløp som standard, noe som gjør vanlige betalinger vanskelige å spore for utenforstående. I motsetning til Bitcoin vises ikke transaksjonsdetaljer åpent på blokkjeden.

Zcash (ZEC) benytter en annen tilnærming. Den bruker zero-knowledge proofs, som gjør det mulig for nettverket å verifisere transaksjoner uten å avsløre bestemte underliggende detaljer. Brukerne kan velge skjermede transaksjoner, men Zcash støtter også transparente transaksjoner, noe som betyr at ikke alle overføringer er konfidensielle.

Personvernteknologien sprer seg utover dedikerte kryptovalutaer. Railgun lar brukere samhandle privat med desentraliserte finansapplikasjoner på støttede blokkjeder ved å skjule bestemte transaksjonsdetaljer for offentlige observatører. Aztec utvikler i mellomtiden infrastruktur for private smartkontrakter, noe som potensielt kan utvide konfidensialiteten til mer komplekse finansielle applikasjoner. Selv når transaksjoner er kryptografisk beskyttet, kan imidlertid børsregistre, nettverksinformasjon og brukeradferd fortsatt avsløre identiteter.

Kan økonomisk personvern overleve regulering?

Myndighetene er avhengige av transaksjonsovervåking for å oppdage mistenkelige overføringer, identifisere kriminelle nettverk og håndheve sanksjoner. Personvernfremmende teknologier kan gjøre etterforskning vanskeligere, særlig når midler flyttes gjennom systemer som skjuler transaksjonshistorikken. Noen børser har derfor begrenset eller fjernet personvernmynter på grunn av regulatoriske krav eller bekymringer knyttet til etterlevelse.

Utviklere undersøker måter å forene konfidensialitet med regulatoriske forpliktelser på. Én tilnærming er selektiv deling av informasjon, der brukere kan avsløre bestemte opplysninger til en revisor eller annen autorisert part uten å gjøre hele den økonomiske historikken offentlig. Zero-knowledge proofs kan også bidra til å dokumentere at bestemte vilkår er oppfylt uten å avsløre alle underliggende data.

Problemstillingen strekker seg utover kryptohandel. Etter hvert som blokkjeder blir en del av betalinger, tokeniserte verdipapirer og andre finansielle tjenester, kan virksomheter ønske fordelene ved delt infrastruktur uten å offentliggjøre kommersielt sensitiv informasjon. Regulatorer vil imidlertid fortsatt forvente mekanismer for å etterforske økonomisk kriminalitet, og personvernteknologi alene kan ikke løse uenighetene om hvilken informasjon myndighetene skal ha rett til å innhente.

For kryptos tidligste støttespillere var personvern nært knyttet til frihet fra finansielle mellomledd. Men et system kan fungere uten at en bank kontrollerer hver transaksjon, og likevel avsløre langt mer om brukerne enn de hadde til hensikt. Fremtiden for personvern i krypto kan avhenge av om utviklere og regulatorer klarer å etablere et skille som allerede er kjent fra tradisjonell finans: At informasjon er tilgjengelig gjennom legitime rettslige prosedyrer, er ikke det samme som at alles økonomiske aktivitet er permanent synlig for offentligheten.