HashKey-sjef: Asia satser på tokenisering av aktiva

​Hongkong styrker sin posisjon som et av Asias ledende kryptosentre. Men hvor utviklet er det lokale markedet, og hvilke muligheter gir det investorene? I et intervju med Traders Union snakker Feng Xiao, styreleder og administrerende direktør i HashKey Group, om framtiden for stablecoins, etterspørselen etter tokeniserte aktiva og kunstig intelligens' rolle i finans.

Hvorfor Hongkong tiltrekker seg kryptoselskaper

Feng Xiao er styreleder og administrerende direktør i HashKey Group, et selskap som opererer i Hongkongs marked for digitale aktiva. Han er også nestleder i China Wanxiang Group og styreleder i Shanghai Wanxiang Blockchain.

Før han gikk inn i blokkjedeindustrien, var Feng Xiao med på å grunnlegge Bosera Asset Management, et av Kinas største kapitalforvaltningsselskaper, der han var nestleder. Han har en doktorgrad i økonomi og mer enn 25 års erfaring fra finansmarkedene.

Erfaringen hans gir ham innsikt i utviklingen av kryptovalutabransjen fra både tradisjonell finans og blokkjede. Feng Xiao følger særlig med på Hongkong, der HashKey Group fortsetter å utvide virksomheten.

Ifølge lederen har de lokale myndighetenes tilnærming til regulering av kryptovaluta blitt et av regionens viktigste fortrinn.

«Hongkong er definitivt et kryptosenter, særlig takket være tydelige og fornuftige reguleringer. Det er viktig med et solid regelverk for å fremme innovasjon og sørge for at både oppstartsbedrifter og etablerte aktører kjenner spillereglene og kan levere tjenester som både møter etterspørselen og beskytter forbrukerne.»

For HashKey Group har utviklingen av Hongkongs kryptomarked falt sammen med et nytt kapittel i selskapets historie. Selskapet ble børsnotert i fjor, noe som ga nye muligheter for internasjonal ekspansjon. Børsnotering medfører imidlertid også strengere krav til selskapsstyring.

«Vi fortsetter å levere resultater på tvers av alle forretningsområdene våre, og nyter nå godt av global anerkjennelse og muligheten for at investorer kan støtte ekspansjonen vår til nye markeder. Å være et børsnotert selskap er definitivt krevende, men det har sine fordeler: Jeg synes teamet er mer disiplinert enn noen gang og fortsetter å gjennomføre vekststrategien vår.»

Hvilken rolle får stablecoins i Asia?

Stablecoins har blitt et av de viktigste utviklingsområdene i Hongkongs kryptovalutamarked. Mens digitale aktiva knyttet til amerikanske dollar fortsatt dominerer, utvikler lokale finansselskaper alternative instrumenter for transaksjoner i Hongkong-dollar.

Et slikt prosjekt er HKDAP, som utstedes av Anchorpoint Financial med Standard Chartered involvert. HashKey Exchange begynte å distribuere den i august 2026. Feng Xiao forventer imidlertid ikke at stablecoinen blir et mye brukt betalingsmiddel for forbrukere i nær framtid.

«Vi er fortsatt helt i startfasen med HKDAP. Foreløpig er det et lite, spesialisert oppgjørsinstrument, og det er ikke ment å være et primært betalingsmiddel i Hongkong. Målet er å tilby et lokalt alternativ til stablecoins dominert av amerikanske dollar for viktige forretningsfunksjoner som lønnsutbetalinger, likviditetsstyring og forretningsoppgjør.»

Digitale valutaer kan spille en særlig viktig rolle i transaksjoner med tokeniserte finansielle instrumenter. Slike transaksjoner involverer ofte flere mellommenn i dag, noe som kompliserer oppgjørene og øker tiden det tar å gjennomføre dem.

«En regulert HKD-token kan fungere som kontantdelen i oppgjør for tokeniserte obligasjoner og fond, og dermed korte ned oppgjørstiden på to til tre dager for transaksjoner som forsikringspremier og grensekryssende likviditetsstyring for selskaper.»

På lengre sikt kan lignende instrumenter få fotfeste også utenfor Hongkong. Det vil kreve bedre samordning av regelverk og utvikling av finansiell infrastruktur som knytter sammen markeder i regionen.

«Vi håper også at Hongkongs lisensieringsmodell kan bli en mal som andre asiatiske markeder kan følge, slik at vi bygger en sterkere og mer regional finansiell infrastruktur som kobles sømløst til global finans.»

Hvilke tokeniserte aktiva tiltrekker seg investorer?

Tokenisering utvider gradvis mulighetene for å bruke tradisjonelle finansielle instrumenter på blokkjedenettverk. I tillegg til kryptovalutaer får investorer tilgang til digitale versjoner av aksjer, obligasjoner og fondsandeler.

Etterspørselen etter tokeniserte instrumenter varierer imidlertid fra region til region. Feng Xiao trekker fram flere aktivakategorier som vekker særlig stor interesse i Asia.

«I markedene der de er tilgjengelige, er tokeniserte aksjer svært populære. Og vi har bare så vidt begynt å utforske hvilke typer aktiva som kan tokeniseres og handles on-chain.»

Et eksempel er Franklin Templetons tokeniserte amerikanske pengemarkedsfond med statsobligasjoner. Slike produkter kombinerer egenskapene til tradisjonelle investeringer med mulighetene som blokkjedeinfrastruktur gir.

«I Asia er interessen størst for obligasjoner og pengemarkedsfond, særlig produkter med kort løpetid og avkastning fra offentlige utstedere og utstedere med høy kredittverdighet, som Franklin Templetons tokeniserte amerikanske pengemarkedsfond med statsobligasjoner. Investorene vet hva de eier, avkastningen er tydelig, og oppgjør døgnet rundt er en reell fordel.»

I tillegg til tokeniserte finansielle instrumenter er staking en annen måte å få avkastning på digitale aktiva på. Den økende bruken reiser spørsmål om hvorvidt kryptoplattformer kan konkurrere mer direkte med banker om kundenes midler.

HashKey Groups administrerende direktør mener imidlertid at nye investeringsprodukter ikke nødvendigvis betyr at tradisjonelle finansielle tjenester blir fortrengt.

«Vi har alltid ment at staking utfyller eksisterende finansielle alternativer. Blokkjede skaper et større finansmarked som utvider mulighetene innen finans; dette er ikke et nullsumspill.»

Hvorfor Bitcoin-minere satser på AI

En av de bemerkelsesverdige trendene de siste årene har vært at enkelte Bitcoin-mineselskaper har gått over til infrastruktur for kunstig intelligens. I stedet for å konsentrere seg utelukkende om mining utvider de virksomheten til AI-datasentre og andre virksomheter innen databehandlingsinfrastruktur.

Denne diversifiseringen gjør det mulig for selskapene å bruke eksisterende energi- og teknologi-infrastruktur på nye forretningsområder. For investorer skaper det flere muligheter, samtidig som det reiser spørsmål om hvor attraktiv Bitcoin-mining vil være på lang sikt.

Feng Xiao knytter selskapenes beslutninger først og fremst til endrede økonomiske forhold.

«Til syvende og sist handler alt om hva som er mest økonomisk fornuftig. Minerene har måttet håndtere økende energikostnader og reduserte mining-belønninger etter hvert som Bitcoin modnes. Dermed er disse insentivene mindre attraktive for mange selskaper, som derfor har valgt å flytte kapasiteten sin over til den raskt voksende databehandlingsbransjen.»

Overgangen til kunstig intelligens betyr imidlertid ikke nødvendigvis at selskaper vil slutte permanent med kryptovalutautvinning.

«Økonomien i Bitcoin-utvinning er også direkte knyttet til prisen. Når Bitcoin stiger i pris over tid, kan derfor noen vende tilbake til utvinning som en inntektskilde.»

Hvordan AI-agenter kan forandre økonomistyringen

HashKey har tidligere trukket fram AI-agenter som en av de viktigste teknologitrendene i 2026. I dag beveger disse systemene seg gradvis forbi rollen som enkle digitale assistenter og begynner å utføre mer komplekse oppgaver.

Bruken av dem i finansmarkedene er særlig lovende. Automatiserte verktøy kan analysere informasjon, gjennomføre transaksjoner og hjelpe investorer med å følge strategier uten kontinuerlig manuell oppfølging.

Ifølge Feng Xiao strekker potensialet til denne teknologien seg langt utover tradisjonelle handelsalgoritmer.

«AI-agenter innen finans er en enorm mulighet. Fra populære strategier som dollar-cost averaging til mer spesialiserte tilnærminger som arbitrasje på tvers av blokkjeder kan AI-agenter være svært nyttige når de brukes på en ansvarlig måte.»

Automatiseringens potensial begrenser seg ikke til investeringer. Slike systemer kan også endre hvordan kunder samhandler med finansinstitusjoner i hverdagen.

«Selv til daglige bankoppgaver, som å følge med på om kontoer går i overtrekk eller finne muligheter til å spare, kan AI-agenter frigjøre store verdier.»

Feng Xiao er særlig interessert i utviklingen av mer avanserte modeller for samarbeid mellom kunstig intelligens-systemer.

«Jeg er spesielt fascinert av svermer av flere agenter, for eksempel et team av underagenter som kan håndtere bestemte oppgaver. Det er lett å se hvordan kunnskapsrike investorer kan bygge og tilpasse sin egen unike tilnærming til markedene. Dette er en svært spennende tid!»

Har blokkjede-spill en framtid?

For flere år siden ble GameFi regnet som en av de mest lovende sektorene i kryptovalutabransjen. Spillprosjekter tok aktivt i bruk tokens og NFT-er, slik at brukerne kunne eie aktiva i spill og tjene penger ved å delta i digitale økonomier.

Interessen for sektoren har imidlertid siden avtatt. Selv selskaper som tidligere satset tungt på GameFi, omtaler det nå sjeldnere i analyser og prognoser.

Feng Xiao mener at ideen om å eie aktiva i spill fortsatt er relevant. En vellykket gjennomføring avhenger imidlertid av mer enn bare blokkjedeteknologi.

«Det er fortsatt svært attraktivt å eie aktiva i spill, særlig når spillverdener uten blokkjede, som Roblox, har robuste økonomier i spillet. Innføringen av ny teknologi kan gå ujevnt, og kompleksiteten kan noen ganger virke avskrekkende.»

Til tross for vedvarende interesse for digitale aktiva har blokkjede-spill ennå ikke fått bred utbredelse. Feng Xiao mener situasjonen kan endre seg etter hvert som teknologien utvikler seg.

«Etter hvert som vi får innebygde digitale lommebøker, en mer sømløs betalingsinfrastruktur og bredere aksept for blokkjedeteknologi, kan vi se en ny oppblomstring. Det er også et faktum at det er svært dyrt å lage spill, og dermed kan økonomien være krevende, selv med Web3-verktøy!»

Kan regulering undergrave desentralisering?

Etter hvert som kryptovalutamarkedet knyttes tettere til tradisjonell finans, tilspisses debatten om desentraliseringens framtid. Banker og investeringsselskaper tar i bruk blokkjedeteknologi, samtidig som de følger offentlige regler og opererer innenfor sentraliserte selskapsstrukturer.

Dette reiser spørsmål om hvor godt slike modeller samsvarer med den opprinnelige ideen bak kryptovalutaer, som la vekt på direkte eierskap til aktiva og mindre avhengighet av mellommenn.

Feng Xiao ser imidlertid ikke integreringen av kryptovalutaer i tradisjonell finans som en motsetning.

«Jeg ser ikke på det som et paradoks. Regulering fastsetter reglene for hvordan produkter tilbys og hvordan forbrukerne beskyttes – det er svært viktig. Det er også viktig hvordan disse nye teknologiske verktøyene integreres i det etablerte finanssystemet. Det er i seg selv en omveltning.»

Etter hans syn bør blokkjedens betydning vurderes ut fra mer enn hvem som tilbyr finansielle tjenester; man må også se på hvilke muligheter brukerne får.

«Desentralisering har aldri handlet om fravær av regler. Det handler om å fjerne unødvendige mellomledd, gi folk direkte eierskap til aktivaene sine og bygge systemer som er transparente fra grunnen av. Disse ideene tas med inn i tradisjonell finans, de svekkes ikke av den.»

Et annet viktig spørsmål er framtiden for selvforvaring. Etter hvert som regulerte tjenester utvikles, må brukerne i stadig større grad avgjøre hvem de stoler på til å forvalte de digitale aktivaene sine.

«Begge modellene vil fortsatt eksistere side om side. Noen brukere vil ha beskyttelsen fra en regulert plattform med forvaring, mens andre vil oppbevare sine egne nøkler og bruke DeFi direkte. Det er nettopp poenget at man kan velge.»

Kryptovalutamarkedet kan dermed utvikle seg uten et tydelig skille mellom tradisjonell og desentralisert finans. Banker vil i økende grad bruke blokkjede til betalinger og transaksjoner med aktiva, mens uavhengige plattformer fortsatt vil tilby alternative måter å delta i den digitale økonomien på.

For investorer kan denne utviklingen gi et bredere utvalg av finansielle instrumenter. Hvor vellykkede teknologiene blir, vil imidlertid ikke bare avhenge av regulering og infrastruktur, men også av om de dekker reell etterspørsel i markedet.