Trezors sikkerhetssjef: Enklere å lure brukere enn å hacke en kryptolommebok

​Hardware wallets regnes som en av de sikreste måtene å oppbevare digitale aktiva på. Sikkerhetshendelser den siste tiden har imidlertid også sådd tvil om disse enhetene. I et intervju med Traders Union diskuterer Trezors sikkerhetssjef, Jan Komarek, sårbarheter i cold wallets, risikoene knyttet til Bitcoin-ETF-er og utfordringene med å overføre kryptovaluta til arvinger.

Hvorfor hardware wallets fortsatt er sårbare

Trezor er en av pionerene innen markedet for hardware wallets for kryptovaluta. Selskapet lanserte sin første enhet allerede i 2014. Teknologien for oppbevaring av digitale aktiva har blitt betydelig bedre siden den gang, men også spesialutviklede enheter står fortsatt overfor alvorlige sikkerhetsutfordringer.

En av de mest omtalte hendelsene var sikkerhetsbruddet hos Coldcard i juli 2026. Ifølge Galaxy Research oversteg de bekreftede tapene for brukerne $112 millioner. Hendelsen skyldtes en feil i fastvaren som gjorde det mulig for angripere å rekonstruere private nøkler uten fysisk tilgang til enhetene.

Komarek mener hendelsen avdekket en alvorlig svakhet i sikkerhetspraksisen innen kryptovaluta, men ikke svekket argumentet for egenforvaring.

«Problemet med Coldcard skyldtes en feil i Coldcards egen fastvare. En kodeendring i 2021 førte til at noen av enhetene deres hoppet over maskinvarens tilfeldighetsgenerator og i stedet brukte en svak programvarebasert generator. Seedene disse enhetene opprettet, var langt enklere å gjette enn de burde ha vært.»

Sårbarheter av denne typen blir imidlertid ikke alltid oppdaget før angripere utnytter dem. Dette reiser større spørsmål for produsentene om hvor pålitelig sikkerhetsarkitekturen i enhetene deres er.

«Lærdommen jeg ville trukket av dette, er at kritiske sikkerhetsfunksjoner aldri bør være avhengige av bare ett forsvarslag.»

Tekniske sårbarheter utgjør imidlertid bare en del av trusselen. Angripere foretrekker i stadig større grad å omgå enhetsbeskyttelsen ved å utnytte psykologisk manipulering og feil gjort av innehavere av kryptovaluta.

«Det svakeste punktet i dag er som regel personen som har enheten, og det vet angriperne. Å bryte seg gjennom en sikkerhetsbrikke krever et laboratorium og spesialutstyr, hvis det i det hele tatt er mulig. Å lure noen til å skrive inn gjenopprettingsfrasen sin på et falskt nettsted krever bare én overbevisende e-post.»

Hva er sikrest: en hardware wallet eller en smarttelefon?

Fremskritt innen mobilteknologi har reist spørsmål om det er nødvendig å kjøpe en egen enhet for oppbevaring av kryptovaluta. Moderne smarttelefoner har sikkerhetsbrikker og kan fungere som kryptolommebøker, mens noen eksperter anbefaler å bruke en dedikert telefon til dette formålet. Denne løsningen har imidlertid sine begrensninger.

«Telefoner har god maskinvaresikkerhet i dag, så argumentet er ikke dumt. Problemet er alt det andre en telefon gjør. Den er på nett hele tiden og kjører et operativsystem du må stole på, og som du i stor grad ikke kan undersøke.»

Å holde en smarttelefon helt frakoblet kan redusere visse risikoer, men gjør også kryptovalutatransaksjoner mer kompliserte. For mange brukere er brukervennlighet fortsatt like viktig som teknisk sikkerhet.

«Det finnes situasjoner der en mobil lommebok er det rette verktøyet. For små beløp du bruker til daglig, er den som kontanter i lommen, og brukervennlighet er viktig. Til sparing ville jeg brukt en hardware wallet.»

Påvirker antallet støttede kryptovalutaer lommebokens sikkerhet?

Produsenter av hardware wallets velger ulike tilnærminger til støtte for digitale aktiva. Noen enheter er laget utelukkende for Bitcoin, mens andre lar brukerne oppbevare dusinvis eller til og med hundrevis av kryptovalutaer. Men påvirker denne allsidigheten sikkerheten?

«Hver mynt en lommebok støtter, tilfører fastvare, og mer fastvare betyr flere steder en feil kan skjule seg. Det er en reell avveining.»

Når brukere velger en kryptolommebok, vurderer de ofte antallet støttede aktiva, produsentens omdømme og tilleggsfunksjoner. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere sikkerheten til en enhet uten spesialisert teknisk kunnskap.

«Men antallet mynter avgjør ikke om en lommebok er sikker. Coldcard er en enhet som bare støtter Bitcoin, og feilen som rammet den, lå i genereringen av seed, som alle lommebøker har. Det som betyr mer, er hvor nøye denne grunnleggende koden er skrevet, og om personer utenfor selskapet kan kontrollere den.»

Den andre siden av rivaliseringen mellom Trezor og Ledger

Trezor konkurrerer med den franske produsenten av hardware wallets Ledger. Rivaliseringen handler imidlertid om langt mer enn salg av enheter. Sikkerhetsspesialister undersøker jevnlig konkurrentenes programvare og maskinvare for sårbarheter.

Ledgers forskningsteam Donjon har særlig gjentatte ganger avdekket potensielle problemer i Trezor-enheter. Slike funn kan reise spørsmål om produktsikkerheten, men Komarek ser ikke på denne praksisen som urettferdig konkurranse.

«Det er verdifullt, uansett hvem forskerne jobber for. Ledgers Donjon-team har rapportert funnene sine til oss gjennom ansvarlig sårbarhetsrapportering. Vi har rettet det som måtte rettes, og takket dem offentlig.»

Han trekker frem forskning på Trezor Safe 3 som et eksempel. Angrepet krevde at Ledger-forskerne hadde fysisk tilgang til enheten, og de klarte ikke å hente ut private nøkler eller PIN-koder.

«Vi ønsker at så mange som mulig leter etter problemer, og en konkurrent med et godt finansiert laboratorium er omtrent den mest motiverte kontrolløren vi kunne bedt om. Jeg skulle gjerne sett at alle lommebøker på markedet ble utsatt for like grundig ekstern gransking, og det blir mye enklere når koden er offentlig.»

Hvorfor Bitcoin-ETF-er skaper nye risikoer

Lanseringen av spotbaserte Bitcoin-ETF-er i USA har endret måten investorer får eksponering mot kryptovalutaen på, betydelig. Nå kan investorer følge Bitcoins kursutvikling via tradisjonelle meglerkontoer uten å opprette egne lommebøker eller håndtere private nøkler.

Den økende populariteten til disse produktene har imidlertid satt i gang en debatt om hvorvidt investering i Bitcoin-ETF-er kan regnes som et reelt alternativ til å eie kryptovaluta direkte. Dette er særlig viktig for tilhengere av desentralisering, som går inn for direkte kontroll over digitale eiendeler.

«Jeg ser ingen motsetning. En ETF gir deg eksponering mot bitcoinprisen. Når du oppbevarer dine egne nøkler, eier du bitcoin. Det er ulike produkter for ulike behov, og begge kan eksistere side om side.»

Veksten i børsnoterte fond endrer også strukturen i bitcoin-eierskapet. Mens privatpersoner og kryptobørser tidligere spilte en sentral rolle i markedet, får store finansielle mellomledd stadig større innflytelse.

«Sett fra et sikkerhetsperspektiv er det også et spørsmål om konsentrasjon. Et lite antall depotforvaltere oppbevarer mesteparten av bitcoinene i amerikanske spot-ETF-er, noe som gjør dem til svært attraktive mål. Egen oppbevaring fordeler denne risikoen på millioner av individuelle enheter.»

Forskjellen mellom de to tilnærmingene handler ikke bare om sikkerhet, men også om eierens mulighet til å kontrollere og bruke eiendelene sine.

«Det verste utfallet ville være at alle begynner å tro at en ETF-andel er det samme som å eie bitcoin. Med en ETF kan du ikke flytte den, bruke den til betaling eller ta den ut av plattformen. Det er noen andre som oppbevarer nøklene.»

Slik kan kryptovaluta gå i arv

Egen oppbevaring gir eiere av digitale eiendeler full kontroll over midlene sine, men gjør dem også ansvarlige for å beskytte de private nøklene. Dette blir særlig utfordrende når kryptovaluta skal gå i arv.

I motsetning til bankkontoer kan tilgangen til en kryptolommebok ofte ikke gjenopprettes gjennom en finansinstitusjon eller ved en rettskjennelse. Hvis eieren dør uten å etterlate nødvendig informasjon, kan midlene bli utilgjengelige for alltid.

Komarek erkjenner at det ennå ikke finnes noen universell løsning på dette problemet.

«Det finnes ikke ett enkelt produkt som løser dette i dag, og jeg mener det er et viktig problem vi bør ta tak i. Utfordringen er at alt som gjør det enkelt for familien din å få tilgang, også gjør det enklere for andre.»

En mulig løsning er å dele en sikkerhetskopi av lommeboken i flere deler. For å gjenopprette tilgangen må et bestemt antall deler være tilgjengelig, for eksempel to av tre. Delene kan oppbevares på ulike steder eller overlates til forskjellige arvinger.

Et annet alternativ er å bruke ulike passfraser for å få tilgang til separate, skjulte lommebøker. Da kan eieren på forhånd bestemme hvilke eiendeler hver arving skal kunne arve.

Selv en nøye utformet arveordning kan imidlertid ikke fjerne alle potensielle problemer mellom de involverte.

«Begge alternativene krever en viss grad av tillit mellom deg og arvingene.»

Hva hindrer maskinvarelommebøker i å bli allemannseie?

Til tross for veksten i kryptovalutaindustrien er maskinvarelommebøker fortsatt nisjeprodukter. De fleste investorer foretrekker å oppbevare eiendelene sine på børser eller bruke mobilapper fremfor å håndtere de private nøklene selv.

Ifølge anslag Komarek viser til, bruker bare 12 millioner til 13 millioner av verdens rundt 600 millioner innehavere av kryptovaluta maskinvarelommebøker. Det tilsvarer omtrent 2% av markedet.

«De fleste ser fortsatt for seg at egen oppbevaring er noe for ingeniører. Og de er bekymret for gjenopprettingsfrasen. Hva om jeg mister den? Hva om jeg skriver den feil?»

Utfordringen handler ikke bare om teknologisk kompleksitet. Brukerne er vant til finansielle tjenester der banker eller andre institusjoner tar et delvis ansvar for å gjenopprette tilgangen og løse problemer. Ved egen oppbevaring finnes det ingen slike mellomledd.

«Et bankkort føles kjent fordi banken står bak det. Med en maskinvarelommebok er det du som har kontrollen, og det må forklares første gang. Derfor må bransjen bli flinkere til å lære opp brukerne, med et enkelt språk og personlig veiledning.»

Planlegger Trezor en børsnotering?

Produsenter av maskinvarelommebøker fortsetter samtidig å utvikle virksomhetene sine og utforske nye vekstmuligheter. Etter hvert som flere kryptoselskaper går på børs, oppstår spørsmålet om Trezor også kan komme til å gjennomføre en børsnotering.

Komarek vil ikke opplyse om konkrete planer om børsnotering, men understreker hvor viktig selskapets uavhengighet er.

«Trezor er uavhengig, og det er vi stolte av. Det betyr at vi ikke trenger å stå til ansvar overfor eksterne investorer. Sikkerhet har alltid vært vår viktigste prioritet, og uavhengigheten betyr at ingen utenfor selskapet kan nedprioritere den.»

Til syvende og sist innebærer egen oppbevaring en avveining mellom kontroll over digitale eiendeler og personlig ansvar for sikkerheten. Selv om maskinvarelommebøker blir stadig mer avanserte, kan de ikke helt fjerne risikoen for svindel, tap av tilgang til midlene eller utfordringene med å la kryptovaluta gå i arv.