Alternative investeringer: Slik tjener du penger utenfor aksjemarkedet

Alternative investeringer: Slik tjener du penger utenfor aksjemarkedet
Hvorfor er alternative investeringer viktige?

​Milliardærer investerer stadig mer i hedgefond, private selskaper og infrastruktur. Ifølge BNY Wealth utgjør alternative aktiva allerede 60% av porteføljene til family offices. Men det kan være vanskeligere enn det ser ut til å kopiere strategiene til verdens rikeste investorer.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

De velstående legger om porteføljene sine

Av hver $100 i investeringsporteføljene til verdens rikeste familier er bare $13 investert i børsnoterte aksjer. Resten er fordelt på eiendom, obligasjoner, kontantreserver og alternative aktiva. Dette kommer fram i en undersøkelse fra BNY Wealth, som omfatter 290 family offices – organisasjoner som forvalter private formuer på mellom $250 millioner og $5 milliarder eller mer.

Private kredittfond, venturekapitalfond og private equity-fond utgjør hver 7% av porteføljene. Milliardærer retter særlig oppmerksomheten mot teknologistartups i håp om å tjene på utviklingen innen kunstig intelligens.

Store internasjonale banker observerer en lignende trend. Ifølge JPMorgan Asset Management har alternative aktiva forvaltet av bankens private wealth-divisjon i Asia-Stillehavsregionen økt med 40% de siste 12 månedene. Representanter for Lombard Odier har også meldt om en kraftig økning i antallet family offices som planlegger å øke slike investeringer.

Interessen for alternative aktiva øker på grunn av bekymring for inflasjon, geopolitisk ustabilitet og høye aksjeverdsettelser. Velstående investorer er også bekymret for aksjemarkedets avhengighet av en håndfull teknologigiganter. Et fall i aksjekursene deres kan trekke hele indekser ned, og dermed også investeringsporteføljene. I tillegg faller aksjer og obligasjoner noen ganger samtidig, noe som betyr at den tradisjonelle tilnærmingen med å fordele investeringene mellom dem ikke alltid bidrar til å begrense tapene.

Velstående investorer har likevel ikke hastverk med å selge aksjene sine. En undersøkelse fra Citi viser at børsnoterte aksjer fortsatt står for den største nettoøkningen i investeringsallokeringene. Pengene som går til alternative investeringer, kommer ofte fra tilgjengelige kontantreserver og nye inntekter, ikke fra salg av tradisjonelle aktiva.

Fra bedriftslån til bygging av datasentre

Alternative investeringer gir muligheter for avkastning uten å kjøpe aksjer og obligasjoner på børs. En investor kan for eksempel kjøpe en eierandel i et privat selskap og tjene på å selge den senere, låne penger til en bedrift mot renter eller investere i eiendom for å få leieinntekter. I motsetning til børsnoterte instrumenter avhenger verdien av slike investeringer ofte av resultatene til en bestemt bedrift eller et prosjekt, snarere enn av daglige svingninger i markedsprisen.

Et annet alternativ er hedgefond, som benytter komplekse handelsstrategier. De kan kjøpe enkelte aktiva og samtidig satse på kursfall i andre, i et forsøk på å oppnå gevinst selv når aksjemarkedet faller. Alternative investeringer omfatter også gull, kunstverk og samleobjekter. Her kommer fortjenesten vanligvis fra at verdien på aktivumet øker. Et sjeldent maleri kan for eksempel stige betydelig i verdi i løpet av noen år dersom etterspørselen blant samlere øker.

Kryptovaluta har en særskilt plass blant alternative investeringer. Ifølge BNY Wealth har 83% av de spurte family offices allerede investeringer i digitale aktiva eller vurderer å gå inn i markedet. Ett år tidligere var tallet 74%. Mange velstående investorer har allerede bygget opp posisjonene de ønsker, mens andre foretrekker å følge markedet på grunn av den høye volatiliteten.

Infrastruktur vekker særlig stor interesse. Ifølge BNY Wealths undersøkelse planlegger 56% av family offices å øke eksponeringen mot sektoren det kommende året. Investeringene omfatter finansiering av datasentre, kraftverk, strømnett og andre anlegg. Investorer kan for eksempel tjene penger på å leie ut datakapasitet til teknologiselskaper. Langsiktige kontrakter gir relativt forutsigbare kontantstrømmer, mens avtalefestede betalingsjusteringer knyttet til inflasjonen kan bidra til å motvirke prisveksten.

En annen fordel med alternative investeringer er diversifisering, det vil si å spre kapitalen på aktiva med ulike inntektskilder. Hvis teknologiaksjer for eksempel faller på grunn av bekymring for framtidig inntjening, kan leieinntekter fra eiendom eller renter på bedriftslån fortsette å komme inn. Avkastningen på slike investeringer avhenger imidlertid av at leietakere og låntakere kan oppfylle forpliktelsene sine, og ikke bare av forholdene i aksjemarkedet.

Bør vanlige investorer følge strategiene til milliardærer?

Den største utfordringen med alternative investeringer for vanlige investorer er tilgangen. Mens aksjer kan kjøpes på børs for bare noen få dollar, krever investeringer i private selskaper og infrastrukturprosjekter ofte titusener eller hundretusener av dollar. I tillegg er mange fond bare tilgjengelige for kvalifiserte investorer. Slike avtaler kan være kompliserte selv for profesjonelle.

En annen stor ulempe er lav likviditet. Investeringer i private selskaper eller infrastruktur kan binde kapitalen i årevis. Selv fond som tilbyr jevnlige uttak, legger noen ganger begrensninger på innløsninger. Tidlig i 2026 opplevde for eksempel enkelte private kredittfond en økning i innløsningsforespørsler. Samtidig verdsettes private aktiva langt sjeldnere enn børsnoterte verdipapirer, noe som betyr at faktiske tap kanskje ikke blir synlige med en gang.

Det er også en risiko for å tape penger hvis man velger feil fondsforvalter eller investeringsprosjekt. En låntaker kan gå konkurs, en startup kan mislykkes i å finne kunder til produktet sitt, eller et kostbart datasenter kan slite med å tiltrekke seg nok kunder. Gebyrer i investeringsfond medfører ekstra kostnader. Dessuten kan flere investeringer som tilsynelatende er ulike, være avhengige av samme bransje. Eiendoms-, infrastruktur- og private equity-fond kan for eksempel alle bli rammet samtidig hvis investeringene i kunstig intelligens faller.

Likevel er enkelte alternative aktiva tilgjengelige også for investorer med begrenset kapital. Småinvestorer kan få eksponering mot gull gjennom børshandlede fond, investere i eiendom gjennom REIT-er eller kjøpe kryptovaluta direkte. Det finnes også ETF-er som investerer i infrastrukturselskaper. Men det er noe annet å kjøpe andeler i slike fond enn å finansiere prosjekter direkte: Verdipapirene omsettes på aksjemarkedet og kan falle sammen med andre aksjer.

Den viktigste forskjellen mellom en milliardær og en vanlig investor er ikke bare hvor mye kapital de har, men også muligheten til å vente i årevis på avkastning. Velstående familier har råd til å investere i bygging av et kraftverk eller utvikling av en startup og vente ti år på gevinst. For småinvestorer kan en slik strategi føre til alvorlige likviditetsproblemer. Når man velger alternative aktiva, er det derfor viktigere å forstå når og på hvilke vilkår investert kapital kan hentes ut, enn å fokusere utelukkende på mulig avkastning.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.