Fra Gaza til Oslo: USA redder Argentina midt i Europas truende energikrise

Den 9. oktober balanserte de globale markedene mellom geopolitiske endringer, valutaintervensjoner og trusselen om et energiunderskudd. Fra våpenhvilen i Gaza til USAs økonomiske støtte til Argentina og fallende vannkraftreserver i Norge - dagen var fylt med signaler som kan sette tonen for den kommende uken.

Våpenhvile i Gaza: Fred med forbehold

Ifølge Al Jazeera kunngjorde Hamas-toppen Khalil al-Hayya en fullstendig våpenhvile på Gazastripen. Han sa at USA og arabiske meklere har bekreftet at "krigen er over". Avtalen innebærer blant annet løslatelse av 250 palestinere som er dømt til livsvarig fengsel, og ytterligere 1700 innbyggere på Gaza-stripen som har vært fengslet siden konflikten startet.

Planen innebærer også at grenseovergangen Rafah gjenåpnes i begge retninger. USAs president Donald Trump har uttalt at han forventer at gislene vil bli løslatt så tidlig som 13.-14. oktober, og at han personlig vil være til stede ved signeringen av fredsavtalen i Egypt.

Analytikere bemerker at avtalen midlertidig kan lette den geopolitiske spenningen i oljemarkedene, men at "en fullstendig gjenoppretting av energistabiliteten vil ta flere måneder".

Amerikansk valutaintervensjon for å redde Argentina

Washington tilbød Argentina en finanspakke på 20 milliarder dollar, mens det amerikanske finansdepartementet gjennomførte en sjelden direkte intervensjon i valutamarkedet ved å kjøpe argentinske pesos - et tiltak som tok sikte på å støtte president Javier Milei og stabilisere valutakursen i forkant av valget 26. oktober, skriver Bloomberg.

Finansminister Scott Bessent uttalte at USA er klar til å "iverksette eksepsjonelle tiltak for å bevare stabiliteten i markedet". Buenos Aires, som fortsatt er IMFs største debitor med rundt 55 milliarder dollar utestående, fikk en ny swap-linje, og landets dollarobligasjoner steg med fire cent på én dag.

Ifølge Amerivet Securities minner intervensjonen "om Mexicos redning på 1990-tallet", selv om den ikke løser Argentinas strukturelle økonomiske problemer. Likevel styrket tiltaket pesoen og styrket investorenes tillit til Milei, som har lovet å kutte i utgiftene og "stenge ned sentralbanken".

Massivt angrep på Kiev: En ny bølge av eskalering

Ifølge Ukrainska Pravda gikk Russland natt til 10. oktober til et massivt luftangrep mot Kiev. Hele hovedstadens venstre bredd og deler av den høyre bredden ble uten strøm. Bolighus og biler ble skadet, og det ble rapportert om flere branner. Borgermester Vitali Klitschko sa at ni personer ble skadet, hvorav fem ble innlagt på sykehus.

Energiinfrastrukturen var igjen et hovedmål, og eksperter beskrev situasjonen som "ekstremt vanskelig". Analytikere advarer om at slike angrep øker presset på Ukrainas energisystem foran vinteren, noe som øker risikoen for importavhengighet og tvinger regjeringen til å fremskynde samtalene med EU om midlertidige strømforsyninger.

Norges vannkraftunderskudd truer Europa med problemer

Et kraftig fall i vannstanden i viktige sørnorske vannmagasiner har økt risikoen for energiknapphet i Nordvest-Europa i vinter. Reservoarene i NO2-sonen, som forbinder Norge med Storbritannia og Tyskland, er bare 67 % fulle, 17 prosentpoeng lavere enn for ett år siden, skriver Bloomberg.

Etter at nye kabler til Storbritannia og Tyskland ble satt i drift i 2021, ble Norge en nettoeksportør av strøm. De skyhøye innenlandske prisene utløste imidlertid en politisk krise og regjeringskoalisjonens kollaps. Den nye regjeringen innførte en "norsk pris"-mekanisme for å begrense husholdningenes tariffer, men den begrenser ikke eksporten.

Ifølge Kpler Ltd. er underskuddet på vannkraft "fortsatt undervurdert av forhandlerne" og kan føre til høyere strømpriser over hele kontinentet, særlig hvis vinteren blir tørr og kald. Norsk strømeksport til Storbritannia er allerede på vei ned, og kan falle fra 10 TWh til 2 TWh innen 2030, noe som vil øke volatiliteten i Europas energimarkeder.

Dagens oppsummering

Våpenhvilen i Gaza gir et glimt av håp, men det globale landskapet er fortsatt anspent. USA griper inn i valutamarkedene, Europa står overfor energibegrensninger, og Øst-Europa merker igjen krigens kraft. For investorer er dette et tegn på at verden er på vei inn i en fase der politiske beslutninger direkte påvirker markedsutfallene, og der eiendelenes robusthet ikke måles etter avkastning, men etter deres eksponering mot geopolitisk risiko.

Markedsreaksjon

Etter en politisk ladet uke endte de globale markedene fredagen med blandede resultater - trettheten er tydelig på tvers av aksjer, råvarer og kryptovalutaer. Investorene tar ut gevinst etter rekordhøye nivåer i gull og bitcoin, mens våpenhvilen i Gaza har redusert oljens geopolitiske risikopremie.

De asiatiske aksjene hadde en ujevn utvikling. MSCI Asia-Pacific-indeksen svingte innenfor et smalt intervall, ned 0,2 %, selv om den fortsatt ligger an til å få sitt beste år på ti år. Etterspørselen etter AI-maskinvare støttet Sør-Koreas KOSPI (+1,7 %), mens Hongkongs marked falt med 1,1 % og Japans Nikkei-indeks falt med 0,7 % etter å ha nådd en historisk toppnotering dagen før.

Den japanske yenen svekket seg til 152,96 yen per dollar etter uttalelser fra den nye lederen for regjeringspartiet, Sanae Takaichi, om å opprettholde en løs pengepolitikk. S&P 500-futures steg 0,2 %, og den 10-årige amerikanske statsrenten falt til 4,13 %. Markedene priser inn en 94% sjanse for et Fed-rentekutt 29. oktober.

Gull holdt seg under $ 4,000 per unse, og markerte sin åttende strake ukentlige gevinst (+2.2%). Futures i desember steg 0.3% til $ 3,982.6, mens spotprisene falt til $ 3,968.7. Etter rekordhøye $ 4,059, støttes metallet fortsatt av forventninger om ytterligere amerikanske rentekutt og sterke sentralbankkjøp.

Brent-oljen falt med 0,07 dollar til 65,15 dollar fatet, og WTI-oljen falt med 0,02 dollar til 61,49 dollar, ettersom våpenhvilen i Gaza reduserte risikopremiene. Begge referanseindeksene hadde likevel en ukentlig oppgang på 1 % på grunn av begrenset OPEC+-tilbudsøkning og mindre frykt for overforsyning.

Bitcoin korrigerte til $ 121,000, ned nesten 3% på dagen og nær ukens laveste nivå. Ifølge CoinGlass ligger støtten rundt 120 000 dollar, selv om tradere forventer en mulig test på 114 000 - 115 000 dollar hvis salgspresset fortsetter. Til tross for kortsiktig svakhet er den institusjonelle tilstrømningen fortsatt sterk.

Per 8. oktober var de globale markedene fortsatt preget av politisk og økonomisk turbulens. USA sliter med en nedstengning av statsapparatet og interne konflikter, Europa søker balanse mellom reformer og stabilitet, og Asia intensiverer sin teknologiske konkurranse - mens gull, dollar og bitcoin fortsetter å definere risikorytmen.