Norge risikerer at EØS mister verdi i et mer proteksjonistisk EU
EUs industripolitikk og skjerpede handelstiltak utfordrer flere av forutsetningene som i over 30 år har gjort EØS-avtalen sentral for norsk markedsadgang. Utviklingen kan få betydning for norske bedrifter, samtidig som et voksende etterslep i innføringen av EU-regler gjør avtalen mindre smidig enn før.
Høydepunkter
- EU prioriterer nå gjensidighet og sterkere handelspolitiske virkemidler, noe som ekskluderer flere nye initiativer fra EØS-avtalen og svekker Norges posisjon.
- Over 500 EU-regler har trådt i kraft uten å være implementert i norsk lov, noe som reduserer norske selskapers tilgang til rapporteringsforenklinger i EU-markedet.
- EUs langsiktige budsjettstramninger for 2028–2034 vil medføre et mer transaksjonelt forhold til tredjeland som Norge, med økt krav til markedsmessig og sikkerhetspolitisk gjenytelse.
Økende press fra ny EU-politikk
Som omtalt av Dagens Næringsliv, peker utviklingen i Brussel mot at EU i større grad prioriterer gjensidighet og sterkere handelspolitiske virkemidler i møte med konkurranse fra Kina og andre tredjeland. Det setter Norge i en mer utsatt posisjon fordi flere nye initiativer for handel og investeringer ikke er del av EØS, og trolig heller ikke blir det.Artikkelen beskriver at EU ikke lenger ser EØS som sin foretrukne avtaleform, samtidig som unionen forsøker å styrke europeisk industri og redusere sårbarheter. Fra sentrale EU-hovedsteder vil det være vanskelig å akseptere ordninger som kan gjøre vestlige partnere som Norge til en bakdør inn i EU-markedet eller til gratispassasjerer i det indre markedet.
Presset forsterkes av det såkalte EØS-etterslepet. Over 500 EU-regler er allerede trådt i kraft i EU uten å være innført i norsk lov eller forskrift, noe som ifølge teksten svekker norske selskapers tilgang til forenklinger og lettelser i rapporteringskrav som EU nå utvikler for egne medlemsland.
Konsekvenser for norsk næringsliv
For norske bedrifter er dette særlig viktig fordi EUs indre marked fungerer som hjemmemarked for virksomheter som samlet står for flere hundre tusen arbeidsplasser. Når EU-lovgivning i økende grad utformes med politiske mål og detaljregulering på tvers av sektorer, blir EØS ifølge analysen en mer omstendelig kanal enn tidligere, mens reglene får direkte virkning i medlemslandene.Bakgrunnen er også en bredere økonomisk og sikkerhetspolitisk belastning i Europa. EU-landene håndterer svakere industriell lønnsomhet, kutt i arbeidsstyrken, press på statsbudsjettene og økte utgifter til forsvar, blant annet gjennom nye investeringer i motstandsdyktighet, felles forsvarsinnkjøp og tiltak knyttet til krigen i Ukraina og trusselen fra Russland.
Etter EU-toppmøtet i forrige uke ser det dessuten ut til at unionen må stramme kraftig inn i langtidsbudsjettet for 2028 til 2034. Det kan skjerpe prioriteringene ytterligere og gjøre forholdet til tredjeland som Norge mer transaksjonelt, med større vekt på hva EU får tilbake i markedstilgang, industrielt samarbeid og sikkerhetspolitisk bidrag.
I vår tidligere artikkel om Stortingets innflytelse i EU- og EØS-prosesser skrev vi om forslaget om at regjeringen bør konsultere Stortinget tidligere, slik at Norge kan påvirke EU-initiativer før de er låst. Vi pekte også på at europapolitikken ikke lenger kan behandles som et rent EØS-spørsmål, men må omfatte sentrale EU-saker innen sikkerhet, energi, industri og teknologi, sammen med mer åpenhet og parlamentarisk forankring.
Siste Trade Deals nyheter
- Forex
- Crypto