Prorussiske hackergrupper tar ansvar for angrep mot kjøleanlegg i Europa

Traders Union
Alle nyheter
Geopolitikk og handel
Prorussiske angrep på kjøleanlegg

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Mira Kyivska

05.11.2026

Prorussiske hackergrupper tar ansvar for angrep mot kjøleanlegg i Europa — Angrep mot europeiske kjøleanlegg

En bølge av digitale angrep mot kjøle- og fryseanlegg i europeisk dagligvarehandel skjerper bekymringen for sårbarheten i kritiske matsystemer. Flere butikker i flere land har fått ødelagte varer etter at temperaturene i anleggene ble skrudd kraftig opp, mens norske aktører sier de har avverget forsøk mot egne systemer.

Høydepunkter

Prorussiske hackergrupper Noname057(16) og Z-Pentest tok ansvar for manipulasjon av Danfoss- og Dixell XWeb-utstyr i flere europeiske land onsdag.
Supermarkeder i Sverige, Estland, Irland og Belgia måtte kaste verdifulle varer etter at temperaturene i kjøle- og fryseskap ble skrudd opp til blant annet 50 grader.
Næringslivets Sikkerhetsråd har avverget flere dataangrep mot norske kjøleanlegg og funnet mange anlegg eksponert for fremtidige cyberangrep.

Ansvarsclaim og rammede systemer

Som meldt av Dagens Næringsliv, med Rai som kilde, sier de prorussiske hackergruppene Noname057(16) og Z-Pentest at de står bak manipulasjon av Danfoss- og Dixell XWeb-utstyr i Europa. I en video på sosiale medier onsdag hevder gruppene at de ikke brukte skadevare, men utnyttet svakheter i integrerte systemer.

Danfoss er et dansk selskap som leverer løsninger til dagligvarehandel, klimaanlegg og kjøling. Dixell XWeb, ofte omtalt som Dixellweb, er et nettbasert styringssystem for kjøle- og fryseanlegg fra amerikanske Copeland.

Hackerne hevder også at rekkevidden deres omfatter vannforsyning, kraftverk, industrianlegg og matlagre. Det er samtidig uklart hvor mange av de nylige hendelsene i Europa de to gruppene faktisk tar ansvar for.

Konsekvenser for varehandel og norsk beredskap

Senest natt til mandag opplevde supermarkeder i Sverige, Estland, Irland og Belgia at temperaturen i kjøle- og fryseskap ble skrudd kraftig opp. Svenske ICA meldte om frysedisker som nådde 50 grader, og franske butikker ble også rammet i oktober.

Danfoss bekreftet at deres systemer var blitt manipulert, og varer for store verdier måtte kastes som følge av angrepene. Næringslivets Sikkerhetsråd opplyser onsdag at det har avverget flere dataangrep mot norske kjøleanlegg, men også funnet en rekke anlegg som ligger eksponert for mulige angrep på nettet.

Rema 1000 sier at selskapet jobber kontinuerlig med sikkerhet og beredskap for å redusere risikoen for cyberangrep og sikre videre drift, ifølge leder for sikkerhet og beredskap Harald Kalvøy. Tom Hegel, forsker i SentinelOne, har tidligere forklart at slike angrep vanligvis dreier seg om utpressing eller politisk motiverte operasjoner, og at fravær av økonomiske krav i de siste hendelsene peker mot sabotasje.

EUs matkommissær Christophe Hansen har tidligere omtalt hackebølgen som et bevisst forsøk på å forstyrre matforsyningen i Europa.

I vår tidligere omtale av EUs planlagte EUCCS-system for kritisk nød- og beredskapskommunikasjon skrev vi om hvordan Norge henter inn innspill til en nasjonal posisjon før EU-forhandlingene. Artikkelen forklarte at målet er å sikre kompatibel og robust samhandling på tvers av landegrenser, inkludert reservekapasitet via satellitt hvis landbaserte nett faller ut. Vi pekte også på at dette kan gi tekniske og sikkerhetsmessige konsekvenser for norske nødnett og ekomaktører, og styrke krisehåndteringen når samfunnskritiske tjenester blir satt under press.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?