Nederland søker å skalere høyteknologisektoren gjennom EU-integrasjon og nasjonale reformer

Nederland søker å skalere høyteknologisektoren gjennom EU-integrasjon og nasjonale reformer
Nederlandske høyteknologiambisjoner

Nederlands høyteknologiske økosystem er i ferd med å bli en viktig drivkraft for eksport, verdiskaping og sysselsetting, men landet står fortsatt overfor hindringer med å utvikle oppstartsbedrifter til globale ledere. Disse begrensningene er knyttet til innenlandske mangler og infrastrukturelle begrensninger, samt ufullstendig markedsintegrasjon i EU innen regulerte bransjer.

Høydepunkter

  • Høyteknologisektoren i Nederland bidrar med rundt 11 prosent av verdiskapingen og 6 prosent av sysselsettingen, begge opp henholdsvis omtrent 2 og 1 prosentpoeng over ti år.
  • Nederlandske høyteknologiselskaper møter vekstbegrensninger som følge av fragmenterte EU-regler, innenlandske flaskehalser innen arbeidskraft og energi samt begrenset risikokapital for å skalere innovatører i senere fase.
  • IMFs analyse oppfordrer til raskere innenlandske reformer og dypere integrasjon i EUs indre marked for å styrke robustheten, diversifisere forsyningskjedene og legge til rette for raskere vekst for nederlandske innovatører.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Politiske prioriteringer for å skalere nederlandske innovatører

Ifølge IMF har Nederland bygget opp en av Europas sterkeste høyteknologiske baser innen halvledere, fotonikk, digitale teknologier og biovitenskap, og sektoren står for rundt 11 prosent av verdiskapingen og 6 prosent av sysselsettingen. I løpet av det siste tiåret har disse andelene økt med henholdsvis rundt 2 og 1 prosentpoeng, noe som understreker sektorens økende økonomiske betydning.

Likevel begrenses landets evne til å omsette innovasjon i tidlig fase til globalt konkurransedyktige selskaper av skalabegrensninger. Teksten sier at nederlandske oppstartsbedrifter ofte trenger større og mer integrerte markeder for å ekspandere, særlig innen sterkt regulerte områder som bioteknologi, forsvar og digitale tjenester, der fragmenterte regler på tvers av EU øker kostnadene ved etterlevelse og bremser vekst på tvers av landegrensene.

Innenlandske flaskehalser øker presset. Mangel på arbeidskraft og kompetanse, kapasitetsproblemer i strømnettet og begrensninger i tillatelsesprosesser knyttet til nitrogen holder kostnadene høye, mens selskaper i en senere fase med større kapitalbehov fortsatt har vansker med å sikre risikofinansiering før de blir lønnsomme.

Handelseksponering og robusthet i en fragmentert økonomi

Integrasjon i globale verdikjeder er fortsatt avgjørende for nederlandsk konkurranseevne, men den gjør også økonomien sårbar i takt med økende geoøkonomiske spenninger. Høyteknologisk eksport er sterkt avhengig av importerte innsatsvarer, og en økende andel kommer fra land utenfor EU, mens eksportetterspørselen er konsentrert i noen få markeder, deriblant Tyskland, USA og Kina.

Denne kombinasjonen av importavhengighet og konsentrerte eksportmarkeder blir en større sårbarhet etter hvert som handelsrestriksjoner, eksportkontroller og subsidiekonkurranse truer forsyningskjeder og markedsadgang. Analysen argumenterer for at økt robusthet vil kreve bredere spredning av forskning og utvikling, mer diversifiserte forsyningskjeder og raskere fremdrift i energiomstillingen både på nasjonalt nivå og EU-nivå.

IMF-teksten sier at den politiske responsen bør kombinere raskere innenlandsk gjennomføring med dypere EU-integrasjon. Den viser til sterkere gjennomføring av eksisterende planer, bedre koordinering mellom forvaltningsnivåer og initiativer som Project Beethoven for halvledersektoren, samtidig som den argumenterer for at et dypere indre marked i EU vil gi innovative nederlandske selskaper den skalaen, etterspørselen og markedsadgangen de trenger for å vokse raskere.

I vår tidligere artikkel om de britiske Liberaldemokratenes forslag om å slutte seg til EUs indre marked og tollunionen igjen, forklarte vi hvordan partiet kobler tettere EU-integrasjon til en planlagt pakke med skattekutt på £17 milliarder, som skal lette presset på husholdningene. Vi beskrev også den politiske debatten om hvorvidt det forventede vekstutbyttet fra dypere markedsadgang er realistisk, og hvordan planen brukes til å spisse det økonomiske argumentet i forkant av neste budsjett.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.