OECD sier at omfordeling av sosiale utgifter kan forbedre barns levekår og dempe fremtidige offentlige kostnader

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
OECDs sosiale utgifter og barn

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Olga Shendetskaya

05.10.2026

OECD sier at omfordeling av sosiale utgifter kan forbedre barns levekår og dempe fremtidige offentlige kostnader — Forbedring av barns levekår

I OECD-landene har de sosiale utgiftene økt de siste to tiårene, men andelen som går til familier med barn, er fortsatt under 10 % av totalen. En ny OECD-rapport sier at en bedre fordeling av disse utgiftene, særlig til utdanning og omsorg i tidlig barndom, kan redusere barnefattigdom mer effektivt samtidig som den letter det langsiktige presset på offentlige finanser.

Høydepunkter

OECD-rapporten slår fast at omfordeling av sosiale utgifter til utdanning i tidlig barndom kan redusere barnefattigdom med 2,25 prosentpoeng i løpet av det neste tiåret, mot 1,5 prosentpoeng dersom trendene fortsetter.
Analysen finner at en økning på ett prosentpoeng i sosiale utgifter til kontantytelser til familier eller aktiv arbeidsmarkedspolitikk øker effektiviteten mot relativ barnefattigdom med henholdsvis 27 % og 24 %, samtidig som den potensielt reduserer utgiftsveksten.
Å investere ett ekstra prosentpoeng av de sosiale utgiftene i helse, bolig og sosiale tjenester gjør utgiftsøkninger omtrent 9 % mer effektive i å redusere alvorlig materiell deprivasjon og kan dempe den langsiktige veksten i sosiale utgifter.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

OECD-rapport fremhever høyere avkastning ved endringer i politikkmiksen

Som rapportert av OECD, benytter den nye rapporten, "Spending Better for Children through Social Policy," et rammeverk for kostnadseffektivitet for å vurdere hvordan nivået, fordelingen og utformingen av sosiale utgifter påvirker barnefattigdom, materiell deprivasjon, utdanning og helse, samtidig som den undersøker konsekvensene for langsiktige offentlige utgifter.

Rapporten sier at dersom de sosiale utgiftene fortsetter å vokse i historisk tempo, kan barnefattigdommen falle med rundt 1,5 prosentpoeng i løpet av det neste tiåret. Den argumenterer for at større forbedringer kan oppnås dersom myndighetene retter mer støtte mot å hjelpe foreldre i arbeid, gi tilstrekkelig inntektssikring og sikre tilgang til tjenester av høy kvalitet.

OECDs generalsekretær Mathias Cormann sier at investering i barn er ett av de viktigste tiltakene myndighetene kan gjennomføre for å bygge en sterkere fremtid. Han sier at det kan hjelpe å bruke mer, men at bedre bruk av midlene kan ha langt større effekt ved å forbedre barns livsmuligheter, samtidig som det støtter sterkere økonomier og mer bærekraftige offentlige finanser.

Tidlig utdanning, inntektsstøtte og arbeidsmarkedspolitikk har sterkest effekt

Blant de identifiserte politikkområdene ser utdanning og omsorg i tidlig barndom ut til å gi størst avkastning. OECD sier at dersom ett ekstra prosentpoeng av veksten i sosiale utgifter rettes mot å utvide dekningen av utdanning og omsorg i tidlig barndom, kan investeringen bli rundt 50 % mer effektiv i å redusere barns inntektsfattigdom enn dersom budsjettfordelingen forblir uendret. Da vil barnefattigdommen reduseres med omtrent 2,25 prosentpoeng i løpet av det neste tiåret, i stedet for 1,5 prosentpoeng.

Rapporten legger til at bredere tilgang til utdanning og omsorg i tidlig barndom, særlig for vanskeligstilte barn, også kan støtte foreldres sysselsetting, styrke familieinntektene og redusere avhengigheten av annen støtte. Analysen antyder at den ekstra investeringen på lang sikt kan føre til at de sosiale utgiftene blir rundt 2 % lavere enn ved uendret budsjettfordeling, samtidig som andelen lavt presterende i PISA reduseres med rundt 4 %.

Tilstrekkelig inntektsstøtte er fortsatt viktig for familiene med størst behov. OECD sier at dersom andelen av sosiale utgifter som går til kontantytelser til familier økes med ett prosentpoeng, kan fremtidige utgiftsøkninger bli rundt 27 % mer effektive i å redusere relativ barnefattigdom. Å bevilge ett ekstra prosentpoeng til aktiv arbeidsmarkedspolitikk kan øke effektiviteten i å redusere barnefattigdom med rundt 24 % og redusere utgiftsveksten med rundt 1 % i løpet av det neste tiåret.

Helse, bolig og andre sosiale tjenester er også sentrale for å møte behov som ekstra inntekt alene kanskje ikke dekker. Å rette ett ekstra prosentpoeng av de sosiale utgiftene mot disse områdene kan gjøre fremtidige utgiftsøkninger omtrent 9 % mer effektive i å redusere alvorlig materiell deprivasjon, og større investeringer i helse kan også bidra til å dempe den langsiktige veksten i sosiale utgifter.

I vår tidligere artikkel om Malaysias utgifter til subsidier og velferd i 2025 beskrev vi hvordan føderale subsidieutgifter falt kraftig da petroleumssubsidiene ble redusert som følge av lavere råoljepriser og strengere målretting. Samtidig økte kontant- og velferdsstøtten til enkeltpersoner og familier kraftig gjennom programmer som Sumbangan Asas Rahmah, Sumbangan Tunai Rahmah og Budi Madani, noe som endret den samlede sammensetningen av innenlandske tilskudd i retning av mer direkte støtte til husholdningene.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?