Vekstutsiktene for Vest-Balkan styrkes når Verdensbanken peker på gevinster ved handelsreformer

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
Vekstutsiktene for Vest-Balkan

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Artem Shendetskii

27.10.2026

Vekstutsiktene for Vest-Balkan styrkes når Verdensbanken peker på gevinster ved handelsreformer — Veksten tiltar på Balkan

Forbruk og investeringer ventes å løfte den økonomiske veksten i Vest-Balkan i 2026, og veksttakten ventes å øke ytterligere i 2027. En ny rapport fra Verdensbanken sier at lavere handelskostnader og mer effektiv regulering er avgjørende for at regionen skal kunne skape bedre arbeidsplasser og videreføre konvergensen med EU.

Høydepunkter

Verdensbanken anslår at BNP-veksten i Vest-Balkan øker fra 2,6 prosent i 2025 til 3,4 prosent i 2027 og 2028.
Handelen med varer og tjenester vil utgjøre 107 prosent av regionens BNP i 2025, mens tjenesteeksporten firedobles siden 2010.
Verdensbankens simuleringer viser at en halvering av ikke-tollmessige handelshindringer kan øke regionens BNP med opptil 12,5 prosent på mellomlang sikt.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Vekstprognoser og reformprioriteringer

Ifølge Verdensbanken ventes den gjennomsnittlige veksten i Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia å nå 3,1 prosent i 2026, opp fra 2,6 prosent i 2025. Rapporten sier at veksten ventes å øke til 3,4 prosent i 2027 og holde seg på dette nivået i 2028.

Institusjonen sier at den regionale økonomien fortsatt viser motstandskraft til tross for økt geopolitisk usikkerhet og svak vekst hos viktige handelspartnere. Den legger til at motstandskraft alene ikke er nok til å lukke inntektsgapet til EU eller skape arbeidsplasser av høyere kvalitet, og argumenterer for at neste vekstfase avhenger av effektiv og forutsigbar regulering samt fjerning av handelshindringer.

Handelen med varer og tjenester utgjør 107 prosent av regionens BNP i 2025, over EU-gjennomsnittet på 90 prosent, mens eksporten av tjenester firedobles fra 2010 til 2025. Rapporten sier at neste reformbølge bør hjelpe selskaper med å utnytte markedsadgangen bedre og mer varig ved å kutte unødvendige kostnader som oppstår innenfor landegrensene.

Handelskostnader og virkninger for sysselsettingen

Gjennomsnittstoll på varer som importeres til Vest-Balkan, er på rundt 6 prosent, men ikke-tollmessige tiltak øker importkostnadene med ytterligere omtrent 10 prosent, ifølge rapporten. I enkelte sektorer innen landbruk og matvarer overstiger disse tilleggskostnadene 20 prosent, mens restriksjoner på grensekryssende tjenester anslås til 29 prosent.

Rapportens simuleringer viser at en halvering av de gjenværende importhindringene, inkludert krav om lisenser og tillatelser, gjentatte inspeksjoner, sertifiseringsprosedyrer og krav om lokal tilstedeværelse, kan øke BNP med opptil 12,5 prosent på mellomlang sikt. Den sier at høyere importkostnader også gjør det vanskeligere for regionale selskaper å eksportere og beholde fotfestet i utenlandske markeder.

Bare rundt en tredjedel av nye eksportvirksomheter fra selskaper i Vest-Balkan overlever det første året, og kun 1 til 4 prosent når et femte år. Dette har betydning for sysselsettingen fordi handelsbedrifter står for det store flertallet av jobbene i industrien i regionen. De er dessuten vanligvis større og betaler bedre enn sammenlignbare selskaper som kun retter seg mot hjemmemarkedet.

Rapporten sier at reformarbeidet bør rette seg mot bedre regulering, ikke bare mindre regulering. Den peker på forenklede og digitaliserte prosedyrer, risikobaserte inspeksjoner, godkjenning av harmoniserte standarder og kvalifikasjoner samt sikkerhetstiltak som fortsatt ivaretar legitime offentlige mål.

Les vår tidligere artikkel om WTOs advarsler om langvarige konsekvenser for handelen som følge av krigene i Ukraina og Midtøsten, der vi forklarte hvordan gjentatte forstyrrelser får selskaper til å legge om forsyningskjeder og transportruter for å gjøre dem mer motstandsdyktige, selv om det øker kostnadene. Vi påpekte også at den regionale handelen kan bli tettere når land søker vekst nærmere hjemmemarkedene, samtidig som de globale handelsutsiktene fortsatt er utsatt for tollsatser og vedvarende geopolitisk risiko.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?