Pavlo Kot

Guinea-Bissau inngår IMF-avtale på stabsnivå før den siste ECF-gjennomgangen

Guinea-Bissau inngår IMF-avtale på stabsnivå før den siste ECF-gjennomgangen
Guinea-Bissau nærmer seg IMF-avtale

Guinea-Bissau er nærmere en siste utbetaling under landets program for utvidet kredittordning etter å ha inngått en avtale på stabsnivå med Det internasjonale pengefondet (IMF) om politiske forpliktelser. Godkjenning fra styret vil utløse rundt 1,6 millioner amerikanske dollar og markere den tolvte og siste gjennomgangen av ordningen.

Høydepunkter

  • IMFs avtale på stabsnivå gjør det mulig for Guinea-Bissau å få en siste utbetaling på 1,17 millioner SDR (1,6 millioner amerikanske dollar), slik at de samlede utbetalingene under ECF-programmet kommer opp i 39,76 millioner SDR (53,9 millioner amerikanske dollar).
  • Guinea-Bissaus real-BNP ventes å øke med 4,8 % i 2026, drevet av en cashew-eksportkampanje med et volum som er nærmere 12 % høyere enn i 2025.
  • Budsjettunderskuddet ventes å holde seg på 4,2 % av BNP i 2026, mens den offentlige gjelden ligger stabilt på rundt 74 % av BNP, som følge av vedvarende finanspolitisk disiplin og strukturreformer.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Vilkår for den siste gjennomgangen og utsiktene for 2026

Ifølge Det internasjonale pengefondet ble avtalen inngått etter samtaler i Bissau fra 21. oktober til 3. november 2026, ledet av delegasjonssjef Niko Hobdari. Den er fortsatt avhengig av godkjenning fra IMFs ledelse og behandling i styret.

I en uttalelse ved avslutningen av besøket sier Hobdari at en fullført gjennomgang vil åpne for en utbetaling på 1,17 millioner SDR, eller rundt 1,6 millioner amerikanske dollar. Det vil bringe de samlede utbetalingene under ordningen opp i 39,76 millioner SDR, eller rundt 53,9 millioner amerikanske dollar. IMF sier at programmet fortsatt gjennomføres godt, støttet av forsiktig makroøkonomisk politikk, finanspolitisk disiplin og strukturreformer som skal bevare stabiliteten og fremme inkluderende vekst.

Real-BNP ventes å øke med 4,8 % i 2026, hjulpet av en cashew-eksportkampanje som var sterkere enn ventet og oversteg volumene i 2025 med nærmere 12 %. Inflasjonen var minus 0,7 % på årsbasis ved utgangen av september 2026, til tross for høyere internasjonale drivstoffpriser. Lavere matvarepriser og kontrollerte innenlandske drivstoffpriser bidrar til å dempe prispresset.

Finanspolitisk disiplin og utfordringer etter programmet

Budsjettunderskuddet ventes å holde seg på 4,2 % av BNP i 2026, støttet av høyere inntekter fra cashewnøtter, lavere prosjektutgifter finansiert fra utlandet og strengere utgiftskontroll. Den offentlige gjelden anslås til rundt 74 % av BNP ved utgangen av 2026, i hovedsak uendret fra utgangen av 2025. IMF sier at fortsatt finanspolitisk disiplin og forsiktig låneopptak er avgjørende for å få gjelden inn på en tydeligere nedadgående bane på mellomlang sikt.

Utkastet til statsbudsjett for 2027 gjenspeiler regjeringens innsats for å bevare resultatene som er oppnådd under IMF-programmet, samtidig som det skapes rom for investeringer som kan støtte vekst og utvikling. Fondet sier at utsiktene fortsatt er beheftet med betydelig risiko, blant annet ugunstige værforhold, svakere bytteforhold, politiske sjokk og strammere finansieringsvilkår.

Siden programmet startet, har Guinea-Bissau redusert budsjettunderskuddet fra 8,2 % av BNP i 2023 til anslåtte 4,2 % i 2026, samtidig som landet har forbedret skatteforvaltningen, den offentlige finansforvaltningen og gjeldsforvaltningen, sier IMF. Fondet legger til at framtidige strukturreformer bør styrke etterlevelsen av skattereglene, forbedre gjennomføringen av offentlige investeringer, håndtere sårbarheter i finanssektoren og utvide sosialhjelpen og sikkerhetsnettet.

I vår tidligere artikkel om IMFs oppdaterte utsikter for Afrika sør for Sahara i 2026 skrev vi at vekstprognosen var blitt justert noe opp, selv om inflasjonsutsiktene var blitt dårligere. Det understreket behovet for en fastere politisk kurs i mange land. Vi trakk også fram den økende gjeldsbetjeningsbyrden og eksterne risikoer – fra strammere globale finansieringsvilkår og svakere bistandsstrømmer til El Niño-relaterte sjokk – som kan svekke finanspolitiske og eksterne buffere i regionen.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.