Norske boliglån nærmer seg høyere risikogrenser

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Norske boliglån nærmer risikogrense

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Pavlo Kot

29.10.2026

Norske boliglån nærmer seg høyere risikogrenser — Boliglån nærmer risikogrense

Økende gjeldsgrad blant norske boliglånskunder peker mot høyere finansiell sårbarhet i husholdningene. En ny undersøkelse for 2026 viser at flere låntakere tar opp lån tett opp mot både inntekts- og belåningsgrensene.

Høydepunkter

Gjennomsnittlig gjeldsgrad for nye boliglånstakere stiger til 333 prosent, opp 4 prosentpoeng fra året før og nærmer seg risikogrensen.
Etter økt maksimal belåningsgrad fra 85 til 90 prosent ved utgangen av 2024, tar flere opp lån helt opp mot det nye taket.
60 prosent av lån til førstegangskjøpere gis nå med belåningsgrad over tidligere 85 prosent-grense, mens gjeldsgrad synker til 376 prosent.

Finanstilsynets undersøkelse viser økt gjeldsbelastning

Som omtalt av E24, med henvisning til en pressemelding fra Finanstilsynet torsdag, stiger gjennomsnittlig gjeldsgrad for låntakere som tar opp nye boliglån til 333 prosent, opp 4 prosentpoeng fra året før. Det innebærer at en større andel av lånene går til personer med samlet gjeld nær eller over grensen på fem ganger brutto årsinntekt, selv om nivået fortsatt ligger under toppen fra 2022.

Etter at kravet til maksimal belåningsgrad ble hevet fra 85 til 90 prosent ved utgangen av 2024, tar stadig flere opp lån helt opp mot det nye taket. Ifølge Knut Haugan, direktør for risikoovervåkning og makrotilsyn, har endringen i egenkapitalkravet bidratt til en forskyvning av lån opp mot den nye grensen.

Han sier samtidig at slike låntakere risikerer å havne i en krevende situasjon dersom inntekten faller, rentene øker eller boligprisene avtar. Gjennomsnittlig belåningsgrad for nye nedbetalingslån er stabil på 66 prosent, mens den faller til 45 prosent for nye rammekreditter.

Strammere marginer for unge og førstegangskjøpere

Utlånsforskriften krever at bankene vurderer kundenes betjeningsevne, og låntakere må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld etter at normale utgifter er betalt. Andelen lån gitt til låntakere med negativ likviditet etter et slikt rentestress holder seg over tid stabil på rundt 2 prosent, og det gjelder også i årets undersøkelse.

For førstegangskjøpere synker gjennomsnittlig gjeldsgrad noe, fra 380 til 376 prosent, mens belåningsgraden øker fra 77 til 79 prosent. Rundt 60 prosent av lånene til denne gruppen er innvilget med belåningsgrad over den tidligere grensen på 85 prosent.

Årets undersøkelse viser også at en større andel av lånene som innvilges innenfor fleksibilitetskvotene går til unge låntakere. Det peker mot fortsatt høy etterspørsel etter unntak i et boligmarked der flere kjøpere presser lånerammene sine.

I vår tidligere artikkel om bolig som «formuesmotor» over generasjoner beskrev vi hvordan eldre husholdninger i større grad kunne bygge formue gjennom boligkjøp, mens yngre i dag møter høyere priser og strengere krav. Vi pekte på at egenkapitalkrav, betjeningsevnevurderinger, studielån og høyere levekostnader gjør inngangen til boligmarkedet betydelig tøffere for unge, og kan forsterke formuesforskjellene mellom generasjoner.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?