Sergey Shendetskyi

Norge skjerper oppfølgingen av driveplikt på jordbruksareal

Norge skjerper oppfølgingen av driveplikt på jordbruksareal
Skjerper oppfølging av driveplikt

Norske kommuner blir bedt om å styrke arbeidet med å holde jordbruksarealer i aktiv drift i en situasjon med økt usikkerhet om matsikkerhet og forsyningslinjer. Bakgrunnen er både et begrenset jordbruksareal i Norge og tidligere funn om at oppfølgingen av driveplikten ikke er god nok.

Høydepunkter

  • Landbruks- og matdepartementet gir kommunene tydelig ansvar for å sikre drift av jordbruksarealer og følge opp driveplikten etter jordloven § 8.
  • Riksrevisjonen fant i 2023 at store arealer av god kvalitet ikke er i drift og at oppfølgingen av driveplikten er for svak, noe som styrker regjeringens krav om skjerpet tilsyn.
  • Landbruksdirektoratet har i 2024 utarbeidet en veileder og NIBIO videreutvikler digitale kart slik at kommunene kan identifisere og følge opp ubenyttet jordbruksareal.

Kommunene får tydeligere ansvar

Som det fremgår av et brev fra Landbruks- og matdepartementet, rapportert av Regjeringen, ber landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen alle kommuner om å sørge for at jordbruksarealene drives. Departementet peker på at bare 3,5 prosent av landarealet i Norge er jordbruksareal, og at det derfor er avgjørende at denne jorda holdes i hevd.

I brevet understrekes det at det i første rekke er kommunenes ansvar å følge opp driveplikten etter jordloven § 8. Driveplikten gjelder for hele eiertiden, og kan oppfylles ved at arealet blir leid bort. Ved bortleie må leieavtalen være på minst 10 år og gi driftsmessig gode løsninger, og eieren må sende kopi av avtalen til kommunen.

Kommunen kan gripe inn dersom den mener at jordbruksarealet ikke blir drevet. Eieren kan da pålegges å leie bort jorda i inntil 10 år, plante jorda til med skog, eller gjennomføre tiltak av hensyn til kulturlandskapet.

Sandtrøen oppfordrer også kommunene til tett dialog med det aktive landbruket og grunneiere om kravene i jordloven. Ifølge statsråden kjenner næringen ofte til de beste mulighetene for drift og kan bidra til at jord som ikke lenger drives av eieren selv, raskt kommer i aktiv bruk.

Matsikkerhet og nye verktøy for oppfølging

Departementets oppfordring kommer i en bredere beredskapssammenheng, der sikkerhetspolitisk uro, klimaendringer, uforutsette kriser og større usikkerhet rundt internasjonale forsyningslinjer løfter betydningen av nasjonal matproduksjon. Riksrevisjonen undersøkte matsikkerheten og beredskapen på landbruksområdet i 2023 og konkluderte med at Norge ikke er godt nok forberedt på alvorlige kriser som kan påvirke matsikkerheten.

Riksrevisjonen slo også fast at store jordbruksarealer av god kvalitet ikke er i drift, og at oppfølgingen av driveplikten er for svak. Det gir ekstra tyngde til regjeringens krav om at kommunene følger opp arealene tettere.

For å støtte dette arbeidet utarbeidet Landbruksdirektoratet i 2024 en veileder som skal styrke og effektivisere kommunenes oppfølging. Samtidig utarbeider Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, årlig digitale kart og statistikk over jordbruksarealer som kan være ute av drift, og Landbruks- og matdepartementet har bedt instituttet videreutvikle kartverktøyet slik at kommunene kan følge opp hvert enkelt jordstykke.

Vi nylig skrev om Matsystemutvalgets utredning, som gir anbefalinger for norsk matberedskap og bærekraft fram mot 2050.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.