Norge vil heve pensjonsalderen gradvis fra 2029

Norge vil heve pensjonsalderen gradvis fra 2029
Ny pensjonsalder fra 2029

Norge går videre med en pensjonsreform som knytter aldersgrensene i systemet tettere til økende levealder. Forslaget kombinerer høyere pensjonsalder med et nytt slitertillegg, bedre alderspensjon for uføre og sterkere regulering av minsteytelser.

Høydepunkter

  • Regjeringen foreslår å erstatte 67-årsgrensen med en normert pensjonsalder som øker med forventet levealder, med ikrafttredelse fra 2029.
  • Personer født etter 1966 får gradvis høyere pensjonsalder—eksempelvis vil 1976-kullet ha normert uttak ved 68 år, og 1987-kullet ved 69 år.
  • Folketrygden innfører et livsvarig slitertillegg på opptil 34.000 kroner årlig ved tidlig uttak, samt styrket opptjening for uføre og justerte minstesatser for garantipensjon.

Høring setter kursen for nye aldersgrenser

Ifølge Regjeringen sendes det nå ut forslag om å erstatte den faste aldersgrensen på 67 år med en normert pensjonsalder som øker i takt med forventet levealder. Regjeringen legger opp til å fremme et lovforslag for Stortinget våren 2027, med mål om at de nye reglene skal gjelde fra 2029.

I dag kan de fleste ta ut alderspensjon fra 62 år, mens alle har rett til alderspensjon fra 67 år. Etter forslaget skal også de øvrige aldersgrensene i pensjonssystemet øke tilsvarende, med en beregnet økning på om lag ett år per tiår ut fra dagens prognoser.

For personer født i 1966 eller tidligere blir det ingen endring. De som er født i 1967 blir første årskull med høyere normert pensjonsalder, og for dette kullet er økningen anslått til rundt tre måneder. For årskull født i 1976 er tidligste uttaksalder anslått til rundt 63 år og normert pensjonsalder til 68 år, mens personer født i 1987 etter dagens prognoser får tidligste uttak rundt 64 år og normert pensjonsalder på 69 år. For dem som er født på slutten av 1990-tallet, peker beregningene mot om lag tre år lenger i arbeid, med tidligste uttak rundt 65 år og normert pensjonsalder rundt 70 år.

Alderspensjonen justeres allerede for levealder, noe som betyr at opptjent pensjon fordeles over flere år når folk lever lenger. Regjeringen fremholder at høyere aldersgrenser skal bidra til at flere står lenger i jobb, samtidig som de som utsetter avgang i takt med normert pensjonsalder kan opprettholde samme årlige pensjonsnivå som tidligere årskull.

Tiltak skal dempe belastningen for utsatte grupper

Forslaget inneholder også et nytt, livsvarig slitertillegg i folketrygden for personer som har vært lenge i arbeid og må gå av tidlig. Fullt slitertillegg er satt til 0,25 grunnbeløp i året, om lag 34.000 kroner, og gis til dem som tar ut full alderspensjon fem år før normert pensjonsalder.

Hvis uttaket skjer senere, trappes tillegget gradvis ned. Et av vilkårene er minst 35 år med pensjonsgivende inntekt på minst 2,5 G. Ordningen er egen i folketrygden og er ikke det samme som AFP.

Regjeringen foreslår samtidig at den øvre aldersgrensen for uføretrygd skal øke i takt med levealderen, og at uføre skal få opptjening til alderspensjon tre år lenger enn i dag. I tillegg skal garantipensjonen og minste pensjonsnivå følge lønnsveksten fram til uttak, slik at minstesikringen ikke sakker akterut sammenlignet med inntektsutviklingen ellers i samfunnet.

Også retten til sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd skal øke på samme måte som pensjonsalderen. Det knytter reformen bredere til arbeidsmarkedet og velferdsordningene, samtidig som regjeringen forsøker å balansere langsiktig bærekraft med sosial skjerming.

I en tidligere artikkel forklarte vi hvordan EFTA-kjennelse uføretrygd utfordrer Norges krav om sammenhengende trygdemedlemskap etter EØS-reglene.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.