Norge får Efta-dom mot krav til uføretrygd

Norge får Efta-dom mot krav til uføretrygd
Efta-dom mot uførekrav

Efta-domstolen fastslår at Norges krav om fem års sammenhengende trygdemedlemskap for å få uføretrygd strider mot EØS-reglene. Avgjørelsen gjelder vurderingen av trygdetid for EU-borgere og kan få betydning for hvordan folketrygdloven praktiseres av norske myndigheter.

Høydepunkter

  • Efta-domstolen slår fast at folketrygdlovens krav om sammenhengende medlemskap ved uføretrygd er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet.
  • Domstolens kjennelse innebærer at trygdetid fra hele EØS-området må vurderes samlet, og ikke bare sammenhengende medlemskap i Norge.
  • Avgjørelsen setter press på norske myndigheter til å endre både praksis og regelverk for uføretrygd, og kan påvirke flere saker med avslag.

Efta-kjennelse utfordrer norsk trygdepraksis

Som omtalt av Dagbladet slår Efta-domstolen fast at folketrygdlovens krav om sammenhengende medlemskap ikke kan brukes slik norske myndigheter har gjort i saker om uføretrygd for EU-borgere. Ifølge kjennelsen er et slikt vilkår i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet, og trygdetid i hele EØS-området må vurderes samlet.

Saken springer ut av at en spansk og en tysk arbeidstaker fikk avslag på uføretrygd i Norge fordi de ikke hadde fem års sammenhengende trygdetid før de ble uføre. Begge har tidligere tapt i både trygderetten og lagmannsretten, før spørsmålet nå blir avklart av Efta-domstolen.

I kjennelsen heter det at EØS-avtalen artikkel 28 og 29 utelukker anvendelsen av et krav om sammenhengende medlemskap slik det er fastsatt i folketrygdloven. Dermed peker domstolen på at den norske lovbestemmelsen kommer i konflikt med EØS-regelverket.

Mulige følger for Nav og regelverket

Advokat John Chr. Elden, som representerer den spanske arbeidstakeren, sier det sentrale er at det ikke kan kreves sammenhengende botid, og at opphold i hele EØS-området må ses under ett. Han mener avgjørelsen viser at det ikke bare er Navs praksis, men også selve loven, som er i strid med EØS-retten.

Elden kaller situasjonen bekymringsfull og viser til at Norge fortsatt ikke har ryddet opp i hvordan EØS-reglene følges på trygdeområdet, flere år etter Nav-skandalen. Hans klient søkte første gang om uføretrygd i 2021 og har siden vært gjennom Nav, trygderetten, lagmannsretten, Høyesterett og Efta-domstolen.

Avgjørelsen kan øke presset på norske myndigheter til å endre både praksis og regelverk for uføretrygd der trygdetid fra flere EØS-land inngår. Den kan også få betydning for andre saker der personer har fått avslag fordi medlemskap eller botid ikke har vært sammenhengende.

Vi har også sett på hvordan et forslag om utvidet Europautvalg rolle kan gi EU-saker tidligere og mer åpen behandling i Stortinget.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.