Norge vurderer konsesjonsordning for datasentre for å styre kraftbruk
Regjeringens varslede konsesjonsordning for datasentre kommer etter at myndighetene vurderer det som verken mulig eller ønskelig å gi nettilgang til alle som vil etablere seg i Norge. Tiltaket reiser særlig spørsmål om hvor mye nytt strømforbruk som skal tildeles hvert år, og hvilke samfunnshensyn som skal veie tyngst i fordelingen.
Høydepunkter
- Norge vurderer en konsesjonsordning der staten årlig definerer ramme for nytt strømforbruk som datasentre kan tildeles via pengeauksjon eller andre kriterier.
- Ren pengeauksjon kan føre til at rettigheter går til aktører med lav samfunnsnytte for Norge, og nasjonale behov kan bli skjøvet til side.
- Alternativer inkluderer kravbaserte konkurranser som gir staten større styring med samfunnsnytte, men reduserer forutsigbarheten for datasenteraktører.
Mulige modeller for tildeling
Som omtalt av DN, kan en konsesjonsordning for datasentre ta utgangspunkt i hvordan begrensede rettigheter fordeles i andre sektorer, blant annet landbruk, havbruk, elektronisk kommunikasjon og energi. Felles for slike ordninger er at staten først må definere hvor stort gode som faktisk kan fordeles, før auksjoner eller andre kriterier kan brukes til å avgjøre hvem som får tilgang.For datasentre kan dette i praksis bety at staten fastsetter en årlig ramme for nytt strømforbruk som kan tildeles nye etableringer. I den enkleste modellen kan denne kapasiteten selges gjennom en ren pengeauksjon, der aktørene byr på retten til å bruke kraften.
En slik løsning gjør det samtidig nødvendig å avklare hvor store konsesjoner som skal deles ut hvert år, og hvordan disse skal prioriteres opp mot tilknytningsplikten for annet forbruk og statens egne prioriteringer av alminnelig forbruk og nasjonale sikkerhetsinteresser. Valget av modell vil derfor ikke bare handle om markedseffektivitet, men også om hvilke formål kraftkapasiteten faktisk skal brukes til.
Avveining mellom marked og samfunnsnytte
En sentral bekymring er at en begrenset datasenterkapasitet kan gå til aktører som tilbyr regnekraft til verdensmarkedet, dersom retten tildeles dem som betaler mest. Det kan i så fall bety at andre behov med større nasjonal betydning blir skjøvet til side.Samtidig finnes det alternativer til en ren monetær auksjon. Myndighetene kan stille bestemte krav for å få delta i budrunder, eller arrangere konkurranser der konsesjonsmyndigheten gjør en samlet vurdering av hvilke prosjekter som gir størst samfunnsnytte. En fordel med kravbaserte løsninger er at vilkår også kan innføres for etablerte datasentre, noe regjeringen sier at den vil.
Konkurranser basert på samlede vurderinger gir staten størst fleksibilitet til å velge etableringer som best oppfyller politiske mål. Ulempen er at ordningen blir mindre forutsigbar for datasenteraktørene og kan kreve tettere oppfølging av individuelle konsesjonsvilkår, på lignende måte som for vann- og vindkraftverk.
Siste Norway nyheter
- Forex
- Crypto