Norge styrer kapital mot etablerte næringer, ifølge DN-innlegg

Traders Union
Alle nyheter
Næringsliv og formue
Norge styrer kapital mot etablerte næringer

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Sergey Shendetskyi

16.10.2026

Norge styrer kapital mot etablerte næringer, ifølge DN-innlegg — Kapital mot gamle næringer

Debatten om hvordan kapital skal finne veien til norske vekstselskaper skjer samtidig som staten allerede påvirker investeringer gjennom skatt, støtte og eierskap. Innleggsforfatteren hevder at denne innretningen bidrar til at privat kapital trekkes mot olje og eiendom, mens selskaper i vekstfasen møter svakere tilgang på egenkapital.

Høydepunkter

Oljeskattepakken fra 2020 har kanalisert milliarder kroner til nye oljeprosjekter, mens landbruksstøtten opprettholder en hel næring ifølge DN-innlegg.
Norge ga 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i fjor, hvor kun seks prosent gikk til norskprodusert materiell på grunn av makroøkonomiske hensyn.
Staten er betydelig eier på Oslo Børs og via Oljefondet, men bidrar lite med egenkapital til vekstselskaper, noe som svekker det norske kapitaløkosystemet.

Statlige grep påvirker kapitalflyten

Som skrevet i DN, argumenterer innleggsforfatteren for at staten allerede "plukker vinnere" gjennom hvordan skatte- og støtteordninger er bygd opp. Han viser til at oljeskattepakken fra 2020 i praksis styrer milliarder kroner inn i nye oljeprosjekter, mens landbruksstøtten holder en hel næring oppe.

Innlegget setter dette opp mot kritikken av at staten ikke bør stille kapital til disposisjon for oppstartsselskaper. Samtidig fremheves det at statlige satsinger på havvind, batterier og hydrogen så langt har gitt store løfter og mye offentlig støtte, men lite lønnsom norsk industri.

Ifølge resonnementet er privat kapitals søken mot olje og eiendom derfor ikke bare et markedsvalg, men også et svar på hvordan staten selv har innrettet rammevilkårene. Det gjør spørsmålet om formuesskatt til bare én del av en bredere diskusjon om kapitalallokering i norsk økonomi.

Forsvar og vekstselskaper trekkes frem

Forsvarssektoren brukes som eksempel på hvordan staten også påvirker etterspørselen i markeder der norsk industri kan ha et utgangspunkt for vekst. I fjor ga Norge 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina, men bare 4,5 milliarder kroner, tilsvarende seks prosent, gikk til materiell produsert i Norge.

Innleggsforfatteren viser til at forsvarsministeren har sagt at en viktig grunn til tak på innenlandske kjøp er frykt for prisvekst og høyere rente. Poenget er at norske leverandører dermed holdes utenfor av makroøkonomiske hensyn, ikke nødvendigvis fordi de ikke er konkurransedyktige.

Videre pekes det på at staten allerede er en tung eier på Oslo Børs og gjennom Oljefondet en av verdens største aksjonærer. Mellom disse nivåene, i egenkapital til selskaper som skal vokse fra lovende til store i Norge, beskrives bidraget som lavt og økosystemet som svakt, noe som ifølge innlegget gjør at selskaper blir solgt eller flytter ut.

I vår tidligere omtale av statsbudsjettet for 2027 beskrev vi hvordan budsjettforslaget kan forsterke dagens næringsstruktur ved å prioritere ordninger som støtter etablerte sektorer. Vi pekte blant annet på kutt i Enova, innstramminger i Innovasjon Norges Grønne plattform og avvikling av miljøteknologiordningen for nye tilsagn, samtidig som norgespris, strømstøtte og CO2-kompensasjon ble styrket. Poenget var at slike prioriteringer kan gjøre omstilling mindre attraktiv og bidra til at kapitalen forblir bundet i tradisjonelle næringer.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?