ECB fremmer strategien for en digital euro for Europas betalinger og tokeniserte finans

ECB fremmer strategien for en digital euro for Europas betalinger og tokeniserte finans
ECB fremmer digital euro

Det europeiske betalingsmarkedet blir stadig mer digitalt, samtidig som finansinstitusjoner tester tokeniserte eiendeler og distribuert hovedbokteknologi. Den europeiske sentralbanken sier at dette skiftet øker både behovet for en digital euro i daglige betalinger og for sentralbankpenger til å støtte oppgjør i fremvoksende digitale finansmarkeder for engroshandel.

Høydepunkter

  • ECB sikter mot å fullføre lovgivningen for den digitale euroen innen utgangen av 2026, gjennomføre pilotprosjekter med 36 tilbydere i andre halvdel av 2027 og mulig offentlig utstedelse i 2029.
  • Den digitale euroen er utformet som et betalingsinstrument uten rente, med individuelle beholdningsgrenser og waterfall-mekanismer for å minimere uttak av bankinnskudd og sikre monetær stabilitet.
  • Initiativene Pontes og Appia muliggjør oppgjør i sentralbankpenger for tokeniserte transaksjoner og fremmer interoperable plattformer for å styrke konkurranseevnen og robustheten i det europeiske finanssystemet.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Plan for digitale betalinger og tidslinje for utrulling

Som rapportert av Den europeiske sentralbanken, er den overordnede strategien å utvide sentralbankpenger til det digitale miljøet samtidig som det todelte pengesystemet, der offentlige og private penger eksisterer side om side, bevares. For detaljbetalinger betyr det å forberede en digital euro, mens det i engrosmarkedene betyr å gjøre sentralbankpenger tilgjengelige for oppgjør av tokeniserte transaksjoner og bidra til å forme det bredere økosystemet for digital finans gjennom initiativene Pontes og Appia.

ECB mener at fraværet av en paneuropeisk digital betalingsløsning gjør banker og kunder sterkt avhengige av internasjonale kortordninger og globale teknologiselskaper. Banken opplyser at to tredjedeler av kortbetalingene i euroområdet er avhengige av internasjonale ordninger, mens 13 av de 21 landene i euroområdet ikke har noen nasjonal kortordning.

Den digitale euroen utformes som en digital form for sentralbankpenger til daglige transaksjoner, som et supplement til kontanter og private betalingsløsninger. Den vil kunne brukes på nett og uten nett i hele euroområdet til person-til-person-betalinger, netthandel og kjøp i fysiske butikker, mens banker og andre regulerte betalingstjenesteleverandører vil håndtere distribusjon, kundeforhold og tilknyttede tjenester.

ECB sier også at prosjektet er ment å støtte, snarere enn å fortrenge, banker. Banken opplyser at den digitale euroen vil gi et felles akseptlag på tvers av euroområdet, mens åpne standarder og co-badging kan hjelpe private tilbydere med å utvide rekkevidden og redusere innføringskostnadene.

Når det gjelder tidsplanen, fortsetter lovgivningsprosessen etter at Rådet for Den europeiske union ble enige om sin posisjon i desember 2025, og Europaparlamentet vedtok sin posisjon i juli 2026. Triloggforhandlinger pågår nå, og ECB sier at dersom lovgivningen fullføres innen utgangen av 2026, tar den sikte på å være klar for en mulig første utstedelse i 2029.

En pilot er planlagt å starte i andre halvdel av 2027 og vare i 12 måneder. ECB sier at 36 betalingstjenesteleverandører fra hele euroområdet er valgt ut til øvelsen etter en utlysning som tiltrakk seg mer enn 50 søknader.

Bankmessige sikkerhetstiltak og markedspåvirkning

Sentralbanken sier at en sentral bekymring knyttet til enhver digital valuta – om den kan trekke innskudd bort fra bankene og svekke utlånskapasiteten – håndteres gjennom utformingen av den digitale euroen. Banken opplyser at instrumentet struktureres som et betalingsmiddel snarere enn et investeringsprodukt, uten rente og med grenser for individuelle beholdninger.

Brukere vil kunne koble digitale euro-lommebøker til kontoer i forretningsbanker, slik at betalinger over lommeboksaldoen kan gjennomføres via en waterfall-mekanisme, og automatiske overføringer tilbake til bankkontoer over beholdningsgrensene kan skje via en reverse-waterfall-mekanisme. ECB sier at disse funksjonene skal balansere brukervennlighet, finansiell stabilitet og pengepolitisk transmisjon.

Ut over detaljbetalinger ser ECB den digitale euroen som en del av en bredere innsats for å holde offentlige penger sentrale i et finanssystem som beveger seg mot tokenisering. Banken advarer om at tokenisert finans kan bli fragmentert og svekke pengenes enhetlighet i euroområdet uten sikre oppgjørseiendeler og interoperable plattformer.

I denne sammenhengen sier ECB at Pontes allerede gjør sentralbankpenger tilgjengelige for tokeniserte transaksjoner, mens Appia fokuserer på et økosystem der tokeniserte sentralbankpenger, tokeniserte innskudd og andre regulerte eiendeler kan samhandle på tvers av institusjoner og nettverk. Banken presenterer disse prosjektene som en del av en strategi for konkurranseevne og robusthet, med mål om å gi europeiske markedsaktører infrastrukturen de trenger for å innovere og skalere internasjonalt.

Vår tidligere artikkel om DTCCs prioriteringer for markedsinfrastruktur beskrev hvordan leverandører av clearing og oppgjør forbereder seg på endringer i kapitalmarkedene drevet av raskere gjennomføring, tokenisering og ansvarlig bruk av AI. Den fremhevet DTCCs fokus på å forbedre oppgjørsprosesser, utvide tilgangen og knytte nye verktøy for digitale eiendeler til eksisterende standarder, samtidig som systemrobusthet og sikkerhetstiltak står i sentrum.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.