Norge sliter med å stanse feil i offentlige anbud

Norge sliter med å stanse feil i offentlige anbud
Offentlige anbud utfordres

Norske regler for offentlige anskaffelser gjør det vanskelig å rette alvorlige feil før kontrakter blir signert. Det øker risikoen for at feil leverandør vinner, samtidig som både tilbydere og fellesskapet kan tape store verdier.

Høydepunkter

  • Kofa fant regelbrudd i mer enn hver tredje sak fra 2017 til 2023, mens Oslo tingrett kun stanset hver åttende kontraktsinngåelse.
  • Trøndelag tingrett lot Helse Midt-Norges avtale på inntil 4,55 milliarder kroner gå videre til tross for påviste feil i tildelingsprosessen.
  • Anskaffelsesutvalget peker på at svak håndheving av reglene ved offentlige innkjøp for 864 milliarder kroner årlig gir risiko for ressursmisbruk og økte kostnader.

Høy terskel for å gripe inn

Som omtalt av DN, viser tall fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kofa, og domstolene et tydelig gap i håndhevingen av regelverket. I perioden 2017 til 2023 fant Kofa regelbrudd i mer enn hver tredje sak, mens bare omtrent hver åttende begjæring i Oslo tingrett om å stanse en kontraktsinngåelse førte frem i samme periode.

Det betyr at selv når feil blir påvist, er det langt fra sikkert at de får praktiske konsekvenser før en avtale er inngått. Bare domstolene kan stanse kontraktsinngåelser, noe som ifølge teksten skaper et rettssikkerhetsproblem for leverandører som mener konkurranser er gjennomført i strid med regelverket.

En fersk avgjørelse i Trøndelag tingrett trekkes frem som eksempel. Helse Midt-Norge skulle kjøpe spesialiserte rehabiliteringstjenester for inntil 4,55 milliarder kroner, og Unicare ba retten stanse signeringen fordi selskapet mente konkurransen hadde alvorlige feil. Retten ga på flere punkter medhold i kritikken, blant annet om uklart volum, mangelfull tildelingsbegrunnelse, uheldig rolleblanding og krevende prisjusteringer i siste tilbudsrunde, men lot likevel kontraktene gå videre.

Konsekvenser for leverandører og regelverk

I helse- og sosialsektoren kan utslagene bli særlig store fordi det offentlige ofte er eneste kunde. Et tap i en anbudskonkurranse kan dermed true driften til virksomheter og føre til at spesialiserte fagmiljøer bygget opp over mange år forsvinner.

Saken reiser også et mer prinsipielt spørsmål om Norge oppfyller kravene etter EØS-avtalen om rask og effektiv klageadgang. Anskaffelsesutvalget konkluderte i NOU 2024: 9 med at Norge skiller seg ut i Norden når det gjelder muligheten til å få stanset kontraktsinngåelser, og at tallene tyder på høye kostnader og små utsikter til å vinne frem.

To tiltak blir løftet frem som aktuelle i en revisjon av regelverket. Det ene er reell prøving før kontrakten signeres, blant annet ved å gjøre Kofas avgjørelser bindende og la klager i karensperioden stanse signering til saken er avgjort. Det andre er klarere regler for innsyn, slik at leverandører lettere kan få tilgang til dokumentasjon de trenger for å bevise feil.

Utgangspunktet er ikke å forsinke offentlige innkjøp unødig, men å sikre at reglene faktisk kan håndheves. Når det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 864 milliarder kroner årlig, øker svake muligheter til å rette feil risikoen for både feil ressursbruk og høyere kostnader for fellesskapet.

Høyesterettsdommen om Breidablikk-feltet avklarte at Vår Energi ikke får økt eierandel, og at myndighetene har siste ord i slike fordelingssaker på sokkelen. I vår tidligere omtale pekte vi også på at domstolene bare unntaksvis kan gripe inn, typisk ved alvorlige feil i myndighetenes behandling, noe som setter en høy terskel for å få overprøvd forvaltningsvedtak.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.