TBU bør innarbeide inflasjonsmålet i lønnsoppgjørene, ifølge DN-kommentar

Traders Union
Alle nyheter
Økonomiske tall
Inflasjonsmål og lønnsoppgjør

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Ciaran Ryan

20.10.2026

TBU bør innarbeide inflasjonsmålet i lønnsoppgjørene, ifølge DN-kommentar — Inflasjonsmål i lønnsoppgjør

25 år etter at norsk pengepolitikk gikk fra stabil valutakurs til inflasjonsstyring, mangler denne omleggingen fortsatt en tydelig plass i faktagrunnlaget foran inntektsoppgjørene. Det utfordrer hvordan lønnsvekst vurderes opp mot rente, kronekurs og Norges Banks inflasjonsmål i en periode der disse sammenhengene har stor betydning for bedrifter og husholdninger.

Høydepunkter

TBU fokuserer fortsatt for mye på konkurranseevne i lønnsanalysene, mens Norges Banks inflasjonsmål nå utgjør sentral ramme for lønnsdannelse.
Kommentaren anbefaler at TBU-rapporter inkluderer et eget kapittel om inflasjonsmålet og analyserer mulige renteendringer basert på Norges Banks vurderinger.
Eksplisitt innarbeiding av inflasjonsmålet i rapportene kan gi bedre samspill mellom lønnsdannelse og pengepolitikk, og redusere rentesvingninger for norsk økonomi.

Pengepolitikkens rolle i lønnsdannelsen

Som omtalt av DN argumenterer kommentaren for at Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset analysene sine til et regime med inflasjonsstyring. Utvalget, som ledes av direktøren i Statistisk sentralbyrå og utarbeider faktagrunnlaget foran inntektsoppgjørene, presenterer data om blant annet lønnsvekst, konkurranseevne, inntektsutvikling og anslag for prisveksten det kommende året.

Hovedinnvendingen er at rapportene fortsatt legger for stor vekt på konkurranseevnen som den sentrale begrensningen for lønnsveksten. Kommentaren hevder at denne rollen nå i større grad ligger hos Norges Banks inflasjonsmål, fordi for høy lønnsvekst kan utløse renteøkninger og en sterkere krone, som igjen rammer konkurranseutsatt sektor.

Denne vurderingen knyttes til arbeidet i det såkalte Holden II-utvalget, som la frem sin rapport 9. april 2003. Der ble det understreket at lønnsveksten må være forenlig både med konkurranseevnen og med en pengepolitikk som ikke må strammes inn for å bringe inflasjonen tilbake mot målet.

Mulige følger for rente og norsk økonomi

Kommentaren peker på at TBU-rapportene bør inneholde et eget kapittel som vurderer inflasjonen opp mot inflasjonsmålet og mulige konsekvenser for renteutviklingen, basert på Norges Banks analyser og kjente reaksjonsmønster. Når utvalget lager prisanslag for det kommende året, bør disse derfor også ses i sammenheng med hvordan sentralbanken kan komme til å reagere.

Et slikt grep kan ifølge teksten gi partene i lønnsoppgjørene et mer oppdatert og felles beslutningsgrunnlag. Det kan også bidra til bedre samspill mellom lønnsdannelsen og pengepolitikken, og dermed dempe rentesvingninger som påvirker norske bedrifter og husholdninger.

Kommentaren viser samtidig til at inflasjonsmålet står fast etter debatten det siste året og Finansdepartementets vurdering av retningslinjene for pengepolitikken. Konklusjonen er at TBU bør justere rapportene sine til de rammebetingelsene som har preget norsk økonomi siden overgangen til inflasjonsstyring.

I vår tidligere omtale av hvordan statsbudsjettet kan påvirke renteutsiktene, skrev vi at mer ekspansiv finanspolitikk kan bidra til høyere aktivitet og prisvekst, og dermed holde styringsrenten høyere lenger. Vi viste også til at vedvarende inflasjonspress og lønnsvekst kan gjøre det krevende å få inflasjonen ned mot målet, noe som kan påvirke Norges Banks reaksjonsmønster.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?