Tweeten ble slettet av forfatteren.
Men vi lagret alt 🙂.
Frankrike ber om endringer i Europas kryptoregelverk samtidig som landets digitale finanssektor fortsetter å vokse. Forslagene kan endre hvordan kryptoselskaper opererer i EU og påvirke Frankrikes posisjon i markedet. Kan landet gjøre sine regulatoriske ambisjoner til et konkurransefortrinn?
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Frankrike ønsker strengere tilsyn med kryptovirksomheter etter hvert som digitale aktiva knyttes stadig tettere til tradisjonell finans. I et felles forslag ba det franske finansdepartementet, finanstilsynet AMF, Banque de France og tilsynsmyndigheten ACPR om endringer i EUs forordning om markeder for kryptoaktiva (MiCA), blant annet strengere tilsyn med store kryptovirksomheter og tydeligere regler for nye finansielle tjenester.
Se innlegget på X Laster inn...
Initiativet følger Frankrikes overgang til MiCA i juli 2026, da obligatorisk europeisk tillatelse erstattet landets tidligere registreringsordning for omfattede kryptotjenester. AMF oppga at Frankrike på det tidspunktet hadde 31 godkjente aktører i kryptomarkedet, noe som gjorde landet til EUs nest største jurisdiksjon for godkjente tilbydere.
Forslagene vil gi Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) en større tilsynsrolle, klargjøre ansvaret til virksomheter som kobler kunder til desentralisert finans, og styrke beskyttelsen for stablecoins utstedt på tvers av jurisdiksjoner. Myndighetene støtter også utbredt bruk av eurobaserte stablecoins og tokeniserte bankinnskudd. I den felles uttalelsen understreket de at «den økende konvergensen mellom kryptoaktiva og tradisjonell finans ikke krever at regelverkene deres slås sammen; de må fortsatt holdes adskilt». Anbefalingene er ennå ikke blitt lov.
Strengere regler kan hjelpe regulerte virksomheter med å vokse i Europa, men etterlevelseskostnadene kan bli en belastning for mindre tilbydere. Samtidig er uautoriserte aktører fortsatt en bekymring. 19. oktober opplyste AMF at de siden begynnelsen av 2026 hadde ført opp 64 nettsteder som tilbyr uautoriserte tjenester for kryptoaktiva, på svartelisten sin.
Den franske kryptobransjen handler ikke lenger bare om handel med Bitcoin. Selskaper som Coinhouse, Bitstack og Ledger har etablert seg i sektoren, mens banker og fintech-selskaper i stadig større grad utforsker blokkjedeteknologi for betalinger, investeringer og likviditetsstyring.
Tidligere denne måneden hentet det franske fintech-selskapet Spiko 90 millioner dollar for å utvide sine tokeniserte investeringsprodukter. Selskapet oppga at 2,7 milliarder dollar var investert i fondene deres, og at de hadde over 10 000 kunder i mer enn 25 land. Plattformen bruker blokkjedeteknologi for å gi bedrifter og privatpersoner tilgang til regulerte pengemarkedsfond.
Se innlegget på X Laster inn...
Spiko har også inngått et samarbeid med det franske betalingsselskapet Fipto, slik at bedrifter kan investere kvalifiserte kontantbeholdninger og stablecoins i regulerte fond. I stedet for å la overskuddsmidler stå ubrukt kan selskaper investere dem, samtidig som de beholder tilgang til kontanter til den daglige driften. Dette er et praktisk eksempel på hvordan blokkjedeteknologi brukes innen bedriftsfinansiering, ikke bare til kryptohandel.
Store finansinstitusjoner går i samme retning. Société Générales datterselskap for digitale aktiva, SG-FORGE, har utviklet EUR CoinVertible, en eurobasert stablecoin for betalinger og finansielle transaksjoner. I april inngikk den franske offentlige investeringsbanken Bpifrance et samarbeid med SG-FORGE for å utforske bruken av stablecoinen til blokkjederelaterte investeringer, betalinger og likviditetsstyring.
Institusjonell aktivitet er bare en del av bildet. Kryptovaluta har også fått større utbredelse blant franske forbrukere, selv om langt fra alle eier det. Kontrasten mellom bred kjennskap og relativt begrenset adopsjon gir et annet perspektiv på bransjens utvikling.
Ifølge ADAN–Ipsos-undersøkelsen fra 2026 eide rundt 11% av franske voksne kryptoaktiva, og andelen var stort sett uendret fra forrige utgave. Kjennskapen var betydelig høyere: 93% av respondentene kjente til kryptovaluta. Digitale aktiva er godt kjent i Frankrike, også blant dem som aldri har investert i dem.
Se innlegget på X Laster inn...
Frankrike ligger likevel bak enkelte europeiske naboland. Den samme undersøkelsen viste at 17% eide kryptovaluta i Tyskland, mot 20% i Nederland. Forskjellene tyder på at kjennskap alene ikke er nok til å drive adopsjon. Investorpreferanser, økonomisk situasjon og tilgang til egnede produkter kan også påvirke om folk velger å kjøpe kryptovaluta.
For franske finansselskaper skaper dette en interessant kontrast. Andelen forbrukere som eier kryptovaluta, er relativt stabil, samtidig som bedrifter utvikler stadig mer avanserte tjenester for digitale aktiva. Videre vekst kan derfor avhenge både av om flere privatpersoner investerer, og av om blokkjedebaserte betalinger, investeringsfond og andre finansprodukter når kunder utenfor det tradisjonelle kryptomarkedet.
Frankrike ønsker å spille en større rolle i Europas digitale finansmarked, og de nyeste reguleringsforslagene kan bidra til det. Tydeligere regler kan oppmuntre selskaper til å utvikle nye betalings- og investeringstjenester, men strengere krav kan også øke kostnadene, særlig for mindre virksomheter.
Regulering alene garanterer imidlertid ikke suksess. Tokeniserte investeringsfond, blokkjedebaserte betalinger og andre finansprodukter må tilby noe bedre enn eksisterende tjenester, enten det er lavere kostnader, raskere transaksjoner eller enklere likviditetsstyring. De må også fungere sømløst med banksystemene bedriftene allerede bruker.
Frankrike møter også konkurranse fra andre europeiske land som ønsker å tiltrekke seg kryptoselskaper og investeringer. MiCA gir dem et felles regelverk, men bedriftene vil fortsatt velge hvor de skal drive virksomhet ut fra tilgang til finansiering, kvalifisert arbeidskraft, banktjenester og kunder.
Frankrike har allerede en etablert bransje for digitale aktiva og økende engasjement fra store finansinstitusjoner. Spørsmålet er nå om landet kan omsette disse fortrinnene, sammen med sin innflytelse over europeisk regulering, til bærekraftig næringsvekst.