Norge forsvarer oljepengebruk som vekstfremmende under handlingsregelen

Traders Union
Alle nyheter
Økonomiske tall
Oljepengebruk og vekst

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Oleg Tkachenko

21.10.2026

Norge forsvarer oljepengebruk som vekstfremmende under handlingsregelen — Oljepenger for vekst

Debatten om hvordan avkastningen fra Oljefondet er brukt siden 2001 tilspisser seg i takt med diskusjonen om statsbudsjettet og handlingsregelen. En analyse i revidert nasjonalbudsjett 2025 viser at rundt en tredjedel av uttaket har gått til lavere skatter og avgifter, særlig gjennom fordeler til elbiler.

Høydepunkter

Siden 2001 er en betydelig del av Oljefondets uttak brukt til lavere skatter og avgifter, ikke bare økte offentlige utgifter.
Finanspolitikkutvalget viste til at den siste nasjonale transportplanen har netto samfunnsøkonomisk nytte på minus 142 milliarder kroner, tilsvarende et tap på 37 øre per investert krone.
Produktivitetsveksten per timeverk i fastlandsøkonomien 2020-25 ligger på linje med eller noe over Sverige og Danmark og nær det dobbelte av EU-gjennomsnittet.

Uenighet om skatter, utgifter og vekst

Som omtalt i DN skriver seniorøkonom Espen Skretting i NHO at avkastningen fra Oljefondet ikke er brukt i tråd med den opprinnelige intensjonen om å fremme vekst, og at pengene i hovedsak er gått til økte offentlige utgifter. Teksten avviser dette og viser til at en betydelig del av uttaket siden 2001 er brukt til å finansiere lavere skatter og avgifter.

Det vises samtidig til stortingsmeldingen om handlingsregelen fra 2001, der den daværende Arbeiderparti-regjeringen pekte på skatt, infrastruktur og forskning som områder for bruk av oljepenger. Dette beskrives ikke som en uttømmende liste, men som del av en bredere vekststrategi som også omfatter andre tiltak omtalt i langtidsprogrammet.

Innlegget argumenterer for at diskusjonen om oljepengebruk bør handle like mye om hvordan midlene brukes som om hvor mye som brukes. Samtidig advares det mot å legge til grunn at skatteletter eller infrastrukturinvesteringer automatisk er vekstfremmende.

Produktivitet og prioriteringer i norsk økonomi

Elbilfordelene trekkes frem som et tiltak som har bidratt til lavere utslipp fra bilparken, men i begrenset grad til høyere vekst og produktivitet i norsk økonomi. Det samme resonnementet brukes om store investeringer i veier og annen infrastruktur de siste årene.

Finanspolitikkutvalget påpekte i februar at mange samferdselsprosjekter har lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Utvalget viste til at den siste nasjonale transportplanen har en netto samfunnsøkonomisk nytte på minus 142 milliarder kroner, tilsvarende et tap på 37 øre for hver investert krone.

Artikkelen peker i stedet på at flere og billigere barnehager, bedre skole og andre tiltak som øker tilgangen på kvalifisert arbeidskraft kan være minst like vekstfremmende. Som støtte for at oljepengebruken samlet sett likevel kan ha vært i tråd med intensjonen, vises det til at produktivitetsutviklingen i Norge er bedre enn i nabolandene, og at veksten i produktivitet per timeverk i fastlandsøkonomien i 2020-25 ligger på linje med, og noe over, Sverige og Danmark, samt nær det dobbelte av EU-gjennomsnittet.

I vår tidligere artikkel om oppdaterte produktivitetsberegninger for Fastlands-Norge beskrev vi hvordan Finansdepartementets nye metode gir et høyere anslått produktivitetsnivå enn tidligere målinger. Vi viste også at sammenligninger som inkluderer petroleumssektoren kan gi et skjevt bilde av norsk produktivitet, og at fastlandstall gir et mer relevant grunnlag når man diskuterer vekst og prioriteringer i finanspolitikken.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?