Er det galt å være rik: Hvorfor milliardærer blir sett på som skurker

Amazon-grunnlegger Jeff Bezos har hevdet at suksess og enorm rikdom ikke gjør noen til et dårlig menneske. Samtidig blir holdningene til milliardærer stadig mer delte. Hvorfor vekker rikdom beundring hos noen og harme hos andre?

Bezos avviser kritikken mot de rike

Den kontroversielle uttalelsen kom under et intervju med Fox News, der Jeff Bezos brukte restaurantbransjen som eksempel. Ifølge ham kan en gründer starte med en liten matbod med 10 ansatte, gjøre den om til en kjede med tusenvis av utsalgssteder og til slutt bli milliardær. Han trakk frem Raising Cane's, en populær amerikansk hurtigmatkjede.

«Det er ingenting galt med å lage utrolig god kylling som folk elsker. Og det gjør ham ikke til et dårlig menneske», sa Bezos. Han kritiserte også oppfatningen om at gründersuksess nødvendigvis skjer på bekostning av andre.

Bezos grunnla selv Amazon i 1994 som en nettbokhandel, og i dag ligger selskapet øverst på Fortune 500-listen. Hans personlige formue anslås til rundt 380 milliarder dollar. Forretningsmannen mener politikere bør fokusere på å løse reelle økonomiske problemer i stedet for å legge skylden på velstående gründere.

Tidligere Starbucks-sjef Howard Schultz, som har en anslått formue på 3,4 milliarder dollar, deler et lignende syn. Under en høring i det amerikanske senatet i 2023 fortalte han at han vokste opp i offentlig subsidierte boliger, og at foreldrene hans aldri eide en bolig. «Ja, jeg har milliarder av dollar. Jeg har tjent dem. Ingen ga dem til meg», sa Schultz.

JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon, som har en formue på rundt 3 milliarder dollar, har også uttalt seg mot å fordømme folk utelukkende på grunn av deres økonomiske resultater. I et intervju argumenterte han for at samfunnet ikke bør fremstille mennesker som har jobbet hardt for å oppnå suksess, som skurker.

Hvorfor de rike stadig blir rikere

Ikke alle deler Bezos' syn. Ifølge en studie fra Pew Research Center mener 18 % av amerikanerne at ekstrem rikdom er moralsk galt. Blant unge voksne i alderen 18 til 29 år øker andelen til 33 %, sammenlignet med bare 10 % blant amerikanere på 65 år og eldre.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

En årsak til denne misnøyen finnes i fordelingen av global rikdom. Ifølge World Inequality Report 2026 eier de rikeste 10 % av verdens befolkning 75 % av verdens rikdom. Den rikeste 1 % alene kontrollerer 37 %, mens den fattigste halvdelen av menneskeheten eier bare 2 %.

En årsak til dette gapet er at store kapitalbeløp er langt enklere å få til å vokse. Med en årlig avkastning på 10 % vil for eksempel en person som investerer 10 000 dollar, tjene 1 000 dollar, mens en person med 1 milliard dollar vil tjene 100 millioner dollar. Velstående investorer kan også spre investeringene sine, låne med sikkerhet i verdiene sine og delta i investeringsavtaler som er utilgjengelige for de fleste.

Det er derfor det ofte er vanskeligere å tjene den første millionen enn de neste. Å samle opp det første beløpet kan kreve mange år med arbeid eller oppbygging av en virksomhet, mens en etablert formue kan generere inntekter uten direkte involvering fra eieren.

Elon Musk som eksempel på en skurk

Elon Musk er fortsatt en av verdens mest kontroversielle velstående personer. Den 5. oktober passerte formuen hans igjen 1 billion dollar etter at SpaceX-aksjene steg med nesten 8 %. Samtidig har kritikken av handlingene hans økt i takt med formuen.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

En av de viktigste kontroversene gjelder Twitter, som Musk kjøpte i 2022 for 44 milliarder dollar og senere ga navnet X. Etter oppkjøpet sa han opp en betydelig del av arbeidsstyrken og lempet på reglene for innholdsmoderering. Plattformen møtte økende kritikk for feilinformasjon og hatprat, mens flere store annonsører satte samarbeidene sine på pause. Musk forsvarte endringene som et tiltak for å beskytte ytringsfriheten.

En annen stor kontrovers gjaldt Starlink-satellittsystemet, som ukrainske styrker bruker til kommunikasjon. Som Financial Times rapporterte, opplevde enkelte militære enheter under Ukrainas motoffensiv høsten 2022 bortfall av Starlink-forbindelsen, noe som kompliserte kamphandlingene. Senere kom det rapporter om at Musk personlig hadde beordret begrensninger i Starlink-dekningen i enkelte områder av fronten. Hans direkte involvering i akkurat disse bortfallene ble imidlertid aldri fastslått.

Kritikere peker også på Musks nære bånd til amerikanske myndigheter. SpaceX har sikret seg forsvarskontrakter verdt milliarder av dollar, samtidig som Musk har forbindelser til Donald Trump-administrasjonen. Innen oktober 2026 hadde SpaceX mottatt mer enn 12,7 milliarder dollar i kontrakter fra det amerikanske forsvarsdepartementet.

Hvem bør betale for rikdommen?

Debatten om milliardærformuer fører i økende grad til diskusjoner om skatt. I mai 2026 foreslo Jeff Bezos å fjerne føderal inntektsskatt for den halvdelen av amerikanerne med lavest inntekt. Ifølge ham står denne gruppen for bare 3 % av inntektene fra føderal inntektsskatt, noe som betyr at myndighetene kunne ha råd til å gi avkall på disse inntektene.

Som eksempel trakk Bezos frem en sykepleier i New York City som tjener 75 000 dollar i året, men betaler mer enn 1 000 dollar i skatt hver måned. Milliardæren mener disse pengene ville vært bedre brukt på bolig, dagligvarer og andre løpende utgifter. Ifølge Tax Foundation står samtidig den rikeste 1 % av amerikanske skattebetalere for rundt 40 % av inntektene fra føderal individuell inntektsskatt.

En annen tilnærming er imidlertid å få milliardærer til å betale mer skatt. I 2024 foreslo Brasil at G20-landene skulle innføre en årlig minsteskatt tilsvarende 2 % av milliardærenes formue. Ifølge beregninger fra økonomen Gabriel Zucman kunne et slikt tiltak gi myndigheter verden over mellom 200 og 250 milliarder dollar i året og berøre rundt 3 000 av verdens rikeste personer. Forslaget er foreløpig ikke blitt en bindende internasjonal regel. Tilhengerne mener det kan bidra til å redusere ulikheten, mens motstanderne advarer om vanskeligheter med å verdsette eiendeler og risikoen for at kapital flyttes til land med lavere skatter.

Rikdom i seg selv gjør ingen til et dårlig menneske, og en vellykket virksomhet kan være til nytte for millioner av mennesker. Samtidig gir enorme formuer også en enorm makt som ikke alltid er lett å holde ansvarlig. Musks historie illustrerer hvordan beslutningene til én enkelt gründer kan påvirke interessene til hele land. Derfor handler offentlig kritikk av milliardærer ikke bare om hvor mye penger de har samlet opp, men også om hvordan de bruker rikdommen og innflytelsen sin.