IPI-saken setter søkelys på Epstein-finansiering og diplomatiske nettverk

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
IPI-saken og Epstein-finansiering

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Ciaran Ryan

23.04.2026

IPI-saken setter søkelys på Epstein-finansiering og diplomatiske nettverk — Epstein, IPI og korrupsjon

Nye opplysninger om International Peace Institute knytter Jeffrey Epstein tettere til finansiering, rådgivning og kontaktflater rundt den New York-baserte tenketanken i årene før hans siste pågripelse i 2019. Saken øker presset rundt den tidligere IPI-presidenten Terje Rød-Larsen, som sammen med Mona Juul er siktet for medvirkning til grov korrupsjon og nekter straffskyld.

Høydepunkter

Jeffrey Epstein donerte over flere år til IPI, inkludert $150,000 til et teaterstykke i 2017, og fungerte som mellomledd til Gates-stiftelsen.
Frigitte dokumenter fra det amerikanske justisdepartementet inkluderer over 1,000 e-poster som viser Epsteins involvering i IPI-rekruttering, finansiering og konfidensiell informasjonsflyt.
Reaksjoner mot Epsteins tilknytning førte til intern uro, Rød-Larsens avgang i 2020 og økt omdømmerisiko for institusjoner med tette diplomatiske og filantropiske nettverk.

Epsteins rolle i IPI og pengeflyten

E24 gjengir VGs gjennomgang av dokumenter, e-poster og kilder med kjennskap til perioden, som beskriver hvordan Jeffrey Epstein over flere år bidro med donasjoner til IPI og fungerte som mellomledd i kontakt med Bill Gates' stiftelse.

Ifølge teksten ble Epstein først presentert internt som en anonym giver da han finansierte billetter til teaterstykket om Oslo-prosessen i New York i mai 2017, en kostnad oppgitt til 150.000 dollar, om lag 1,3 millioner kroner. Flere tidligere ansatte beskriver sterke reaksjoner da navnet hans ble kjent, og sier bekymringen økte da de senere forsto at forbindelsen til Epstein var mer omfattende enn først antatt.

VG opplyser at frigitte dokumenter fra det amerikanske justisdepartementet inneholder over 1000 e-poster med tilknytning til IPI. Materialet skal vise at Epstein mottok konfidensiell informasjon, ble involvert i diskusjoner om nye kontorer og påvirket kommunikasjon knyttet til rekruttering og finansiering.

Artikkelen beskriver også hvordan Epstein ifølge tidligere IPI-direktør David Witt fungerte som mellommann mellom IPI og Gates-stiftelsen. De første 2,5 av totalt åtte millioner dollar fra stiftelsen til IPI skal ha kommet på plass i 2013, etter en prosess der Epstein ifølge kildene ønsket kontroll over kontakten med stiftelsen.

Konsekvenser for ledelse og omdømme

Reaksjonene internt i IPI skal ha tiltatt i 2019 etter at The Daily Beast tok kontakt om en kommende publisering om båndene mellom Epstein, Rød-Larsen og tenketanken. Ansatte beskriver overfor VG et arbeidsmiljø preget av sinne, gråt og uro over å bli knyttet til den døde finansmannen og dømte sexforbryteren.

Et forsøk fra ansatte på å sende en felles e-post til Rød-Larsen om at forbindelsen til Epstein stred mot institusjonens verdier, ble ifølge kilder aldri fullført. Advokat John Christian Elden sier på vegne av Rød-Larsen at han ikke husker en slik e-post, og viser ellers til at spørsmål om roller og interne prosesser i IPI må besvares av organisasjonen selv.

Rød-Larsen gikk av som president i IPI i 2020 etter tidligere avsløringer. Elden sier at Epstein på det aktuelle tidspunktet ble vurdert som en viktig døråpner for IPI, men at Rød-Larsen i ettertid har tatt selvkritikk for kontakten, og at IPI våren 2019 formidlet til Epstein at organisasjonen ikke lenger kunne samarbeide med ham eller motta støtte fra ham.

IPI har tidligere uttalt at organisasjonen slutter seg til dem som uttrykker solidaritet med ofrene for Epsteins overgrep, og at forbindelsen til den tidligere presidenten ble erkjent da Rød-Larsens avgang ble kunngjort i 2020. Saken reiser samtidig nye spørsmål om styring, giverkontroll og omdømmerisiko for internasjonale institusjoner som opererer tett på diplomati og filantropisk kapital.

I vår tidligere dekning av AHLC-møtet i Brussel skrev vi om hvordan Norge samlet sentrale internasjonale aktører for å holde fast ved målet om én samlet palestinsk stat etter våpenhvilen i Gaza. Vi omtalte også de enorme finansieringsbehovene for gjenoppbygging og gjenreising, samt risikoen for at israelske restriksjoner kan hindre humanitære organisasjoner i arbeidet på bakken.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?