Norge og kyststatene øker makrellkvoten for 2026 langt over forskningsråd
Makrellbestanden i Nord-Atlanteren er i en kritisk fase etter langvarig overfiske og svak rekruttering siden 2010. For 2026 ligger den avtalte totalkvoten nær 300 000 tonn, selv om forskernes råd peker på et langt lavere nivå og gytebestanden nå er under den kritiske grensa.
Høydepunkter
- Norge og kyststatene øker makrellkvoten for 2026 til langt over forskningsrådets anbefalinger, til tross for svekket bestand.
- Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss erkjenner at makrellbestanden er i dårlig forfatning på grunn av synkende rekruttering og høyt fiskepress.
- Nye forhandlingsrunder mellom kyststatene og EU om makrellforvaltning er avtalt i slutten av april, før hovedfisket starter i september.
Konsekvenser for kystfisket og nye forhandlinger
Den politiske kritikken tiltar etter hvert som bestanden svekkes. MDGs næringspolitiske talsperson Une Bastholm mener Norge deltar i et kappløp mot bunnen og advarer om at et sammenbrudd i makrellbestanden vil ramme kystfisket flere steder i Nord-Atlanteren, både økonomisk og kulturhistorisk.Hun peker også på at overfiske ikke er den eneste belastningen på havet. Klimaendringer, bunntråling og forurensning øker presset på bestandene, og hun mener Norge bør ta et større individuelt ansvar dersom internasjonale forhandlinger ikke leverer lavere uttak.
Nærings- og fiskeridepartementet sier at makrellbestanden er i dårlig forfatning som følge av synkende rekruttering, høyere naturlig dødelighet og vedvarende høyt fiskepress. Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss erkjenner at det fortsatt gjenstår arbeid for å få en helhetlig avtale som omfatter alle partene og i større grad følger de vitenskapelige rådene.
Departementet framhever at firepartsavtalen fra desember er et skritt i riktig retning og viser til at den også inneholder en forpliktelse til å utvikle en vitenskapsbasert, langsiktig forvaltningsstrategi. Nye forhandlingsrunder mellom kyststatene og EU er avtalt i slutten av april, før hovedfisket starter i september.
I vår tidligere omtale av utviklingen i norsk solkraft skrev vi om et oppdatert veikart som peker mot at Norge kan ende på rundt 2 TWh solkraft i 2030, langt under ambisjonen om 8 TWh. Vi beskrev også hvordan fallende installasjonstakt, konkurser og svakere lønnsomhet i bransjen gjør at målet krever tydeligere rammevilkår, støtteordninger og reguleringer for å kunne nås.
Siste Finanzen.net Zero nyheter
-
Afghanistan
-
Albania
-
Algerie
-
Angola
-
Argentina
-
Armenia
-
Aserbajdsjan
-
Australia
-
Bahamas
-
Bahrain
-
Bangladesh
-
Belgia
-
Bolivia
-
Botswana
-
Brasil
-
Brunei Darussalam
-
Bulgaria
-
Canada
-
Chile
-
Colombia
-
Costa Rica
-
Cuba
-
Danmark
-
De forente arabiske emirater
-
Demokr. Rep. Kongo
-
Den dominikanske republikk
-
Ecuador
-
Egypt
-
El Salvador
-
Elfenbenskysten
-
Estland
-
Eswatini
-
Etiopia
-
Filippinene
-
Finland
-
Frankrike
-
Georgia
-
Ghana
-
Haiti
-
Hellas
-
Hong Kong
-
Hviterussland
-
India
-
Indonesia
-
Irak
-
Iran, Den islamske republikk
-
Irland
-
Israel
-
Italia
-
Jamaica
-
Japan
-
Jemen
-
Jordan
-
Kambodsja
-
Kamerun
-
Kasakhstan
-
Kenya
-
Kina
-
Kirgisistan
-
Kongo
-
Korea
-
Kroatia
-
Kuwait
-
Kypros
-
Laos
-
Latvia
-
Lesotho
-
Libanon
-
Libya
-
Litauen
-
Luxembourg
-
Madagaskar
-
Malaysia
-
Malta
-
Marokko
-
Mauritius
-
Mexico
-
Moldova
-
Mongolia
-
Montenegro
-
Mosambik
-
Myanmar
-
Namibia
-
Nederland
-
Nepal
-
New Zealand
-
Nigeria
-
Nord-Makedonia
-
Norge
-
Oman
-
Pakistan
-
Palestina
-
Panama
-
Papua Ny-Guinea
-
Paraguay
-
Peru
-
Polen
-
Portugal
-
Puerto Rico
-
Qatar
-
Reunion
-
Romania
-
Rwanda
-
Saudi-Arabia
-
Serbia
-
Singapore
-
Slovakia
-
Slovenia
-
Somalia
-
Spania
-
Sri Lanka
-
Storbritannia
-
Sveits
-
Sverige
-
Syria
-
Sør-Afrika
-
Tadsjikistan
-
Taiwan, provinsen Kina
-
Tanzania
-
Thailand
-
Trinidad og Tobago
-
Tsjekkia
-
Tunisia
-
Tyrkia
-
Tyskland
-
USA
-
Uganda
-
Ukraina
-
Ungarn
-
Uruguay
-
Usbekistan
-
Venezuela
-
Vietnam
-
Zambia
-
Zimbabwe
-
Østerrike
- Forex
- Crypto
