Fed-møte og Midtøsten-uro setter retning for markedene

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Fed-møte og markedets retning

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Dan Blystone

26.04.2026

Fed-møte og Midtøsten-uro setter retning for markedene — Markedet preges av usikkerhet

En uke med rentemøter i U.S., UK og eurosonen preger markedene samtidig som konflikten mellom Iran og Israel skaper ny usikkerhet om inflasjon, energi og vekst. Investorer følger særlig Federal Reserve tett fordi Jerome Powells periode som sentralbanksjef utløper 15. mai og fordi signalene fra sentralbankene kan påvirke renteutsiktene videre i 2026.

Høydepunkter

Fed ventes å holde renten uendret på onsdagens møte, påvirket av energiprissjokk som gir større utslag i total inflasjon enn i kjerneinflasjonen.
DNB Carnegie forventer nå to rentehevinger i Den europeiske sentralbanken og Bank of England innen 2026, etter at markedsforventningene snudde fra rentekutt til renteøkninger på grunn av Midtøsten-uro.
Uken byr på kvartalsrapporter fra Norwegian, Telenor, Hydro, Amazon, Meta, Microsoft, Alphabet og Apple samt nøkkeltall som gjør markedsbevegelsene ekstra sensitive for geopolitikk og pengepolitikk.

Rentemøter og nye rentesignaler

E24 melder at den amerikanske sentralbanken holder rentemøte onsdag, mens Bank of England og Den europeiske sentralbanken følger torsdag, i en uke der markedet samtidig vurderer konsekvensene av krigen i Midtøsten.

Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Carnegie sier det er ventet at Fed holder renten uendret. Han peker på at møtet er et mellommøte uten nye makroprognoser eller oppdatert rentebane, og at sentralbanken derfor trolig velger å avvente mens den vurderer effekten av høyere energipriser og svakere økonomiske signaler.

Ifølge Magnussen står Fed overfor et energiprissjokk som i større grad slår ut i samlet inflasjon enn i kjerneinflasjonen. Han fremhever samtidig at U.S. er bedre skjermet enn Europa fordi landet er selvforsynt med energi, noe som reduserer nedsiderisikoen sammenlignet med økonomier som er mer avhengige av import.

For Bank of England er forventningene mer delte. Magnussen sier markedet tidligere priset inn to rentekutt før krigen mot Iran, men at dette senere ble snudd til forventninger om rentehevinger som følge av frykt for inflasjonseffekter, og at det nå ligger inne to rentehevinger i løpet av 2026.

Han mener også at rentekomiteen i Bank of England kan fremstå mindre samlet enn sist, da beslutningen om å holde renten uendret var enstemmig. For Den europeiske sentralbanken har DNB Carnegie endret sin prognose og venter nå to rentehevinger fram mot sommeren, selv om banken neppe vil binde seg til en slik bane allerede nå.

Powell-sluttspurt og bred markedsuke

Onsdagens Fed-møte kan bli det siste for Jerome Powell som sentralbanksjef, ifølge Magnussen. Powell har i lang tid vært under press fra president Donald Trump, som har kritisert ham for ikke å senke renten, men Magnussen sier Powell har holdt fast ved en uavhengig linje.

Bloomberg skrev søndag at den republikanske senatoren Thom Tillis vil støtte Kevin Warsh som ny sentralbanksjef, etter at justisdepartementet fredag kveld avsluttet etterforskningen av Powell. Det gir ekstra politisk betydning til møtet, selv om markedets hovedfokus fortsatt er renteutsiktene og sentralbankenes kommunikasjon.

Uken inneholder også en rekke kvartalsrapporter og nøkkeltall som kan påvirke aksjer, renter og valutamarkeder. Blant norske selskaper legger blant andre Norwegian, Telenor, Hydro, Gjensidige Forsikring, Aker Solutions og Elkem fram tall, mens Amazon, Meta, Microsoft, Alphabet og Apple rapporterer i U.S.

I tillegg kommer amerikanske tall for BNP og PCE-inflasjon, norske detaljhandelstall fra SSB, arbeidsledighetstall fra Nav og Norges Banks valutatransaksjoner. Samlet gjør dette uken til en konsentrert test av hvordan geopolitisk uro, pengepolitikk og resultatsesong virker sammen på markedene.

I vår tidligere artikkel om hvordan Midtøsten-krigen og stengte forsyningslinjer gjennom Hormuzstredet kan utløse et globalt energisjokk, beskrev vi hvordan oljeprisen kan løftes raskt og spre kostnadspress videre i økonomien. Vi pekte på at dyrere energi og innsatsvarer kan forsterke inflasjonen og dermed påvirke hvor lenge sentralbankene må holde renten høy — eller hvor krevende det blir å kutte dersom veksten svekkes.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?