Digdirs KI Norge får Hans Christian Holte som ny leder

Digdirs KI Norge får Hans Christian Holte som ny leder
Ny KI-leder i Norge

Regjeringen styrker den statlige KI-satsingen ved å sette inn en fast leder for KI Norge, enheten som skal drive frem ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Hans Christian Holte tiltrer i juni, mens satsingen allerede har fått 10 millioner kroner til etablering og skal ligge under Digitaliseringsdirektoratet.

Høydepunkter

  • Hans Christian Holte blir ny leder for KI Norge fra juni 2024, og skal drive statens satsing på kunstig intelligens i offentlig sektor.
  • En rapport fra Menon Economics anslår at kunstig intelligens kan gi Norge årlig verdiskaping på 5 til 6 milliarder kroner.
  • Kommende EU-forordning og hendelser som Tromsø-saken understreker behovet for regulering, kompetanse og kontroll ved innføring av KI i offentlig sektor.

Ny leder for statens KI-satsing

Som Aftenposten og E24 melder, blir tidligere Nav-direktør Hans Christian Holte ny sjef for KI Norge, regjeringens satsing på kunstig intelligens i offentlig sektor. Enheten ble lansert i september i fjor og skal fungere som en nasjonal motor for rask og ansvarlig utvikling og innføring av KI.

Holte er i dag spesialrådgiver i Digitaliseringsdirektoratet, og går inn i den nye rollen i juni. Ifølge digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung skal KI Norge gi veiledning til både offentlige og private aktører som er usikre på hvordan teknologien kan tas i bruk innenfor trygge rammer.

Holte sier kunstig intelligens treffer Norge bredt og raskt, og peker på at satsingen skal bidra til å avklare hvor grensene for regler og regulering bør gå. Tung fremhever samtidig at en kommende EU-forordning om KI vil være med på å sette rammene for hvordan teknologien brukes også i Norge.

Store gevinster, men høyere krav til kontroll

Tung beskriver kunstig intelligens som et av de kraftigste verktøyene som er tilgjengelige i dag, med mulige gevinster fra mer effektive industriprosesser til raskere saksbehandling og bedre helsetjenester. Hun viser til en rapport fra Menon Economics som anslår at teknologien kan gi årlig verdiskaping i Norge på 5 til 6 milliarder kroner.

Både statsråden og Holte mener særlig offentlig sektor kan effektiviseres gjennom bruk av KI, blant annet i behandling av brukerhenvendelser i Nav og i kommunale tjenester som byggesaksbehandling. Kristiansand trekkes frem som et eksempel på en kommune som allerede bruker teknologien for å effektivisere byggesøknader.

Samtidig understreker begge at feilbruk kan få alvorlige følger. Tung viser til skolebruksaken i Tromsø i fjor, der forskningsreferanser i et kommunalt kunnskapsgrunnlag så ut til å være KI-genererte og ikke kvalitetssikret av mennesker, som et eksempel på hvorfor regulering, kompetanse og kontroll blir avgjørende når teknologien tas i bruk i større skala.

I vår tidligere omtale av Norges inntreden i Pax Silica skrev vi at Norge slutter seg til et internasjonalt samarbeid for å sikre robuste verdikjeder for kunstig intelligens, halvledere og kritiske råvarer. Vi pekte på at dette skal gi norsk næringsliv bedre tilgang til nøkkelteknologi og samtidig redusere sårbarhet i strategiske forsyningskjeder gjennom tettere samarbeid med sentrale partnere.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.