Norge innfører klimakrav for offshoreskip på sokkelen fra 2029
Regjeringen skjerper klimapolitikken for olje- og gassnæringen ved å innføre nye utslippskrav for skip som brukes på norsk sokkel fra 2029. Kravet starter med 10 prosent lavere klimagassintensitet frem til 2031 og trappes deretter opp til 40 prosent i perioden 2038 til 2040.
Høydepunkter
- Regjeringen innfører fra 2029 en firetrinns klimakravtrapp for offshoreskip, med stegvis utslippsreduksjon opp til 40 prosent i 2038–2040.
- Tiltaket anslås å kutte 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2040, med myndighetsestimert snittkostnad på 3.300 kroner per tonn CO2 og total ekstrakostnad på 6,7–10,2 milliarder kroner.
- Bransjeaktører advarer om økt finansiell risiko og svekket konkurranseevne, mens regjeringen forventer økt etterspørsel etter lavutslippsteknologi og realøkonomisk aktivitet.
Kravtrapp og kostnader i revidert budsjett
Som omtalt av E24 legges tiltaket frem i regjeringens justerte 2026-budsjett, der operatører på norsk sokkel får ansvar for utslippskutt fra fartøy de bruker i virksomheten. Kravene gjelder blant annet forsyningsskip, serviceskip, ankerhåndteringsfartøy og konstruksjonsstøttefartøy, selv om fartøyene ofte er leid inn fra rederier.Regjeringen anslår at tiltaket samlet vil redusere norske utslipp med 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem til 2040. Ifølge Miljødirektoratet er kostnaden beregnet til i snitt 3.300 kroner per tonn CO2-ekvivalent, mens DNV på oppdrag fra Norges Rederiforbund har anslått at kravene kan øke næringens kostnader med mellom 6,7 milliarder og 10,2 milliarder kroner sammenlignet med bare å følge IMOs regler.
Klimakravene følger en modell i fire trinn som Miljødirektoratet foreslo i fjor. Nivået er 10 prosent i 2029 til 2031, 15 prosent i 2032 til 2034, 20 prosent i 2035 til 2037 og 40 prosent i 2038 til 2040.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier regjeringen velger en gradvis opptrapping fremfor et tidligere mål om nullutslipp fra offshoreflåten. Han mener et mer balansert opplegg gjør det mulig å kutte utslipp over tid samtidig som nyere skip i flåten fortsatt kan brukes.
Omstillingseffekt og motstand i næringen
Regjeringen mener kravene kan styrke etterspørselen etter lavutslippsløsninger som hydrogen, ammoniakk, biogass og strøm, og dermed gi bedre rammevilkår for investeringer langs kysten. Eriksen sier tiltaket kan bidra til teknologiutvikling, aktivitet i leverandørindustrien og nye arbeidsplasser i Norge.Norsk Hydrogenforum har tidligere tatt til orde for strengere krav og ment at det varslede ambisjonsnivået ikke alene vil utløse investeringer i ny produksjon av hydrogenbaserte drivstoff. Samtidig har Norges Rederiforbund og flere rederier advart mot særnorske regler, og vist til at næringen allerede møter krav gjennom EUs kvotesystem og IMO.
Flere selskaper, blant dem Solstad Offshore, Sea1 Offshore, Havila Shipping og Island Offshore, har i høringsrunden pekt på finansiell risiko ved å investere i løsninger som i liten grad etterspørres utenfor norsk sokkel. Regjeringen avviser ikke utfordringene, men fremholder at gradvis innfasing gir fleksibilitet og at biodrivstoff ikke skal brukes for å oppfylle kravene, fordi slike ressurser prioriteres til andre formål som luftfart.
I vår tidligere omtale av revidert nasjonalbudsjett for 2026 skrev vi om hovedtallene i budsjettet, blant annet anslaget om 579 milliarder kroner i strukturelt, oljekorrigert underskudd og at bruken av fondsmidler er beregnet til 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland. Vi pekte også på at opplegget samlet sett ble vurdert som nøytralt for fastlandsøkonomien, samtidig som lavere vekstutsikter og økt usikkerhet preget bildet.
Siste Finanzen.net Zero nyheter
- Forex
- Crypto