Stortinget vil utrede tidligere vindkraftavgift for kommuner
Et flertall på Stortinget vil gi vertskommuner for vindkraft tidligere tilgang til inntekter for å styrke den lokale økonomiske motivasjonen for nye kraftprosjekter. Ordningen skal utredes som forskuddsutbetaling av produksjonsavgiften allerede ved investeringsbeslutning eller byggestart, i en periode der utbyggingen av ny kraft går sakte.
Høydepunkter
- Ap, Høyre, MDG og Venstre ber regjeringen utrede ordning der kommuner får vindkraftproduksjonsavgiften på forskudd, muligens ved investeringsbeslutning eller byggestart.
- MDG foreslår preproduksjonsavgift til vertskommunene på 0,7 øre per kilowattime av forventet produksjon for å gi lokale insentiver og øke støtten til kraftutbygging.
- Norges eksisterende produksjonsavgift for vindkraft er 2,42 kroner per kilowattime; total avgift i 2023 var nær 332 millioner kroner.
Tidligere utbetaling skal vurderes
Som først omtalt av E24 ber et flertall bestående av Ap, Høyre, MDG og Venstre regjeringen om å utrede en ordning der kommuner får produksjonsavgiften fra vindkraft på forskudd. Modellen kan innebære at utbetaling skjer fra en aktør tar investeringsbeslutning eller fra byggestart, i stedet for senere i prosjektløpet som i dag.Frøya Skjold Sjursæther fra MDG sier det er viktig at kommunene i større grad ser hva de får igjen for å si ja til vindkraftprosjekter. Hun peker på at Norge trenger mer vindkraft for å elektrifisere samfunnet og nå klimamålene, og sier flertallet også vil se på tiltak knyttet til økologisk kompensasjon og naturregnskap.
MDG har selv foreslått en preproduksjonsavgift til vertskommunene på 0,7 øre per kilowattime av forventet produksjon. Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner har også tatt til orde for en slik preproduksjonsavgift.
Skal styrke lokale insentiver og kraftutbygging
Torbjørn Vereide fra Ap sier raskere inntekter kan gjøre det enklere for kommuner å vurdere ny energiproduksjon, blant annet fordi midlene kan få betydning for eldreomsorg og grunnskole tidligere enn i dag. Han mener en bredere politisk enighet om lokale økonomiske avklaringer kan bidra til en roligere energidebatt.Grunde Almeland fra Venstre kaller tiltaket veldig viktig og viser til at kostnadene ved energiutbygginger kommer tidlig, mens inntektene ofte lar vente på seg. Han mener stansen i vindkraftutbygging også bremser industriutvikling og arbeidsplasser i en periode der Norge trenger mer kraft.
Høyres Aleksander Stokkebø sier lokalsamfunn bør sitte igjen med betydelige ringvirkninger og kompensasjon for ulempene ved kraftutbygginger. Han viser også til forslag om bedre ivaretakelse av berørte naboer, samt utredning av naturregnskap, økologisk kompensasjon og forbedringer i Miljødirektoratets kart over grå arealer.
I 2023 foreslo Energikommisjonen et mål om 40 TWh ny kraft innen 2030, mens det ifølge omtalen bygges ut lite ny kraft nå. Miljødirektoratet har anslått at Norge trenger mellom 55 og 96 TWh mer kraft innen 2050 bare for å gjennomføre tiltakene som trengs for å nå klimamålene.
Den eksisterende produksjonsavgiften for vindkraft er oppgitt til 2,42 kroner per kilowattime, og den samlede avgiften i fjor var nær 332 millioner kroner.
I vår tidligere omtale av den økende etterspørselen etter datasentre belyste vi hvordan kraftbehov, naturinngrep og lokale ringvirkninger skaper en tilspisset konflikt i Norge. Vi pekte på at når forbruket kan vokse raskere enn ny kraftproduksjon og nettutbygging, øker både presset på kapasitet og debatten om hvem som sitter igjen med verdiskapingen lokalt.
Siste Natural Gas nyheter
- Forex
- Crypto