Norden holdes tilbake av særregler i fondsmarkedet

Norden holdes tilbake av særregler i fondsmarkedet
Særregler hemmer fond

Nordiske finansmarkeder har sterk kapitalbase og høy kompetanse, men nasjonale særregler gjør fortsatt grensekryssende fondsdistribusjon mer krevende enn nødvendig. Det gir høyere kostnader, svakere konkurranse og et smalere tilbud til sparere og investorer i regionen.

Høydepunkter

  • Ulik nasjonal implementering av EU-regelverk og tilsynspraksis fører til tungvinte forhold for nordisk fondsvirksomhet og gir konkurranseulemper sammenlignet med Luxembourg og Irland.
  • Kronikken foreslår harmonisering av UCITS- og AIF-regelverk, enklere grensekryssende registrering og konkrete regulatoriske forbedringer for å styrke kapitalforvaltning i Norden.
  • Norge risikerer å miste konkurransekraft hvis oppsplittet regelverk består og Sverige og EU beveger seg raskere, med potensielt høyere kostnader og dårligere utvalg for norske investorer.

Behov for samordnet nordisk regelverk

E24 omtaler en kronikk som tar til orde for at finansdepartementer og tilsynsmyndigheter i Norden må samordne regler og prosesser bedre for å styrke kapitalforvaltning og fondsdistribusjon. I teksten pekes det på at årets finansmarkedsmelding i Norge anerkjenner behovet for bedre rammevilkår, sterkere konkurransekraft og mer harmonisering med EU og Norden, men at oppfølgingen må bli mer konkret dersom den skal få reell betydning.

Kronikken beskriver at forskjeller i nasjonal gjennomføring av felles EU-regelverk, ulik tilsynspraksis og ulike administrative krav fortsatt gjør nordisk fondsvirksomhet tungvint. For alternative investeringsfond er forskjellene enda større, og dette bidrar til at aktører velger å etablere fond i Luxembourg eller Irland selv når virksomheten, kapitalen og kundene i stor grad er nordiske.

Det foreslås blant annet å harmonisere hvordan UCITS- og AIF-regelverk gjennomføres i de nordiske landene, forenkle registrering og markedsføring av fond over landegrensene og prioritere konkrete regulatoriske forbedringer knyttet til fondsstrukturer, distribusjon og valutasikring. Målet er at det skal være like enkelt å distribuere og forvalte fond mellom Oslo, Stockholm, København og Helsinki som det i dag er fra Luxembourg og ut i Europa.

Konsekvenser for kunder og konkurransekraft

Ifølge kronikken rammer dagens oppsplittede marked ikke bare finansnæringen, men også sparere og investorer som får høyere kostnader, svakere konkurranse og færre valgmuligheter. Et mer samordnet nordisk marked vil derfor kunne gi bedre priser og et bredere produkttilbud til kundene.

Teksten fremhever også at de nordiske landene har ulike styrker som kan utfylle hverandre, med sterk aksjekultur i Sverige, et konkurransedyktig pensjons- og fondsmarked i Danmark, ledende kapitalforvaltningskompetanse i Norge og et innovativt, eksportorientert næringsliv i Finland. Dersom markedene kobles tettere sammen, kan Norden få større tyngde i Europa og stå sterkere i internasjonal konkurranse.

Kronikken advarer samtidig om at Norge risikerer å bli hengende etter dersom Sverige og EU beveger seg raskere. Det vil kunne svekke norsk kapitalforvaltning, norsk næringsliv og norske kunders tilgang til konkurransedyktige produkter, dersom ikke politisk vilje og nordisk samordning omsettes i konkrete regulatoriske tiltak.

I vår tidligere omtale av etableringen av Alm, et nytt senter for økonomisk politikk, skrev vi om initiativet som vil styrke kunnskap og debatt om hvilke rammevilkår som former norsk økonomi. Vi pekte på målet om tettere samspill mellom akademia, sivilsamfunn, næringsliv og myndigheter, samt behovet for å diskutere sentralbankenes rolle i møte med inflasjon og klima – temaer som påvirker handlingsrommet for konkrete regulatoriske grep.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.