Europa og USA forbereder kryptoskatt: Slik skiller tilnærmingene seg

​Myndigheter ser i økende grad etter måter å generere inntekter fra kryptovalutaer på. I Europa diskuteres nå nye avgifter på kryptoaktiva som en del av EUs fremtidige budsjett, mens amerikanske lovgivere foreslår å modernisere utdaterte skatteregler for digitale eiendeler. På denne bakgrunnen blir kryptoregulering stadig mer sammenvevd med beskatning.

Europa regner på inntektene

I Europa diskuteres kryptoskatt som en del av et bredere mål: å finne nye inntektskilder til EUs budsjett for 2028–2034. Ifølge Euronews anslår EU-kommisjonen at nye avgifter på digitale tjenester, nettbasert pengespill og kryptoaktiva kan gi nesten 11 milliarder euro i året.

For kryptomarkedet vurderes to alternativer. Det første er en skatt på det totale volumet av kryptotransaksjoner. Ifølge foreløpige anslag fra EU-kommisjonen kan en avgift på 0,1 % av transaksjonsverdien gi 3 til 4 milliarder euro årlig. For eksempel, hvis en bruker eller et selskap gjennomfører en kryptotransaksjon på 10 000 euro, vil en slik avgift utgjøre 10 euro.

Det andre alternativet er en gevinstskatt på kryptoaktiva. I dette tilfellet vil skatten ikke påløpe ved hver transaksjon, men på fortjenesten. For eksempel, hvis en investor kjøpte kryptovaluta for 1 000 euro og solgte den for 1 500 euro, vil skattegrunnlaget være 500 euro. EU-kommisjonen anslår inntektene fra denne modellen mer konservativt – til mellom 1 og 2,4 milliarder euro i året.

Loading...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

Foreløpig er dette ikke en endelig skatt, men et av alternativene som diskuteres i forhandlingene om EUs fremtidige budsjett. EU-kommisjonen erkjenner selv at anslagene er usikre. Årsakene er den høye volatiliteten i kryptomarkedet og vanskeligheten med å fastslå hvilket land en bestemt bruker eller transaksjon tilhører.

USA skriver om reglene

USA diskuterer en annen tilnærming til kryptoskatt. Den amerikanske PARITY-loven fremstår mer som et forsøk på å oppdatere skatteregler som ikke holder tritt med markedsutviklingen.

Lovforslaget er allerede introdusert i Representantenes hus. Det fulle navnet er Digital Asset Protection, Accountability, Regulation, Innovation, Taxation and Yields Act. Initiativtakerne mener dagens regler er utdaterte og skaper usikkerhet for investorer, selskaper og tilsynsmyndigheter.

Loading...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

PARITY-loven tar opp flere kontroversielle spørsmål samtidig. For eksempel foreslås et eget regime for dollar-stablecoins slik at slike «digitale dollar» kan brukes mer som kontanter, uten kompliserte skattemessige konsekvenser for hver lille transaksjon.

Et annet punkt gjelder minere og stakere. Lovforslaget tar sikte på å løse problemet med såkalt «phantom income», der en person kan få skatteplikt før vedkommende faktisk har solgt eiendelen og mottatt penger. Dokumentet presiserer også regler for kryptolån, veldedige donasjoner i digitale eiendeler og profesjonelle tradere.

Loven tar også særskilt for seg små kryptotransaksjoner. Det amerikanske finansdepartementet og IRS bes om å vurdere muligheten for å innføre et de minimis-unntak – altså et mulig skattefritak for små transaksjoner. Myndighetene må vurdere byrden for skattebetalerne og undersøke hvor mange transaksjoner på opptil 200 dollar som i dag omfattes av IRS-rapportering.

Hva gjelder nå

De nye initiativene har ikke oppstått ut av ingenting. I USA beskattes kryptovaluta allerede: IRS behandler digitale eiendeler som eiendom, ikke som valuta. Derfor kan salg, bytte eller bruk av kryptovaluta utløse en skattepliktig hendelse hvis man har gevinst.

For eksempel, hvis en investor kjøpte bitcoin for 10 000 dollar og solgte for 15 000 dollar, regnes forskjellen på 5 000 dollar vanligvis som gevinst. Hvis man mottar kryptovaluta fra mining, staking eller som betaling for arbeid, kan denne inntekten beskattes som ordinær inntekt. Som følge av dette kan selv små transaksjoner gi brukerne kompliserte rapporteringskrav.

Det finnes foreløpig ingen felles kryptoskatt i Europa. MiCA setter felles regler for kryptoselskaper, stablecoins og tjenestetilbydere, men innfører ikke et felles skatteregime for alle EU-land. Derfor forblir beskatning av kryptoaktiva på nasjonalt nivå.

I praksis betyr dette at reglene kan variere betydelig. I ett land kan gevinst ved salg av kryptovaluta beskattes som kapitalgevinst; i et annet som investerings- eller næringsinntekt. Satser, unntak, eierperioder og tilnærminger til inntekt fra staking eller mining kan også variere.

To ulike logikker

Tilnærmingene i Europa og USA skiller seg ikke bare i detaljene, men også i den overordnede logikken. I EU diskuteres kryptoskatt som en mulig inntektskilde til fellesbudsjettet. I USA er fokuset et annet: PARITY-loven handler ikke så mye om å innføre en ny skatt, men om å gjøre eksisterende regler tydeligere for brukere, investorer og selskaper.

Samtidig eksisterer ikke skatter isolert fra bredere kryptoregulering i noen av tilfellene. I Europa kan nye avgifter komme på toppen av det allerede aktive MiCA-rammeverket. Det innfører ikke en felles kryptoskatt for hele EU, men skaper en tydeligere markedsinfrastruktur som senere kan danne grunnlag for skattevedtak.

I USA kan andre lovforslag som diskuteres parallelt med PARITY-loven spille en lignende rolle. For eksempel har CLARITY-loven som mål å tydeligere skille myndighetene til SEC og CFTC og avgjøre hvilke digitale eiendeler som ligner mest på verdipapirer og hvilke som ligner mest på råvarer. Hvis slike regler vedtas, blir det enklere å anvende skattereglene i praksis: både myndigheter og markedsaktører vil bedre forstå hva som reguleres, hvem som har ansvar og hvilke transaksjoner som skal rapporteres.

Forskjellen mellom EU og USA ser derfor slik ut: Europa bygger først et felles marked for kryptotjenester og diskuterer deretter nye inntektskilder til budsjettet, mens USA forsøker å tette flere hull samtidig – innen regulering, aktivaklassifisering og skatterapportering. I begge tilfeller beveger kryptoindustrien seg gradvis ut av gråsonen: først gjennom regulering, deretter gjennom tydeligere skattemekanismer.