Bellona møter likviditetskrise etter intern gjeld og stanset gave
Miljøstiftelsen Bellona forsøker å skaffe åtte millioner kroner innen mandag for å unngå konkurs etter flere år med bruk av midler som skulle vært overført til søsterorganisasjonen i Europa. Krisen blir forsterket av en pauset donasjon fra en stor giver og forsinkede avklaringer om statlige tilskudd for 2026.
Høydepunkter
- Bellona har bygget opp intern gjeld til Europa-kontoret på 23,3 millioner kroner, med månedlige betalingsforpliktelser på litt over tre millioner kroner gjennom 2026.
- Quadrature Climate Foundation har satt en donasjon på 20 millioner kroner på pause etter bekymringer rundt Bellonas økonomiske kontroll og manglende inntekter fra støtteordninger.
- Bellona planlegger å kutte seks til ni årsverk etter lønnsmangler og usikkerhet om tilskudd fra Utenriksdepartementet for 2026, med lønnskostnader på 32 millioner kroner i 2024.
Intern gjeld og presset finansiering
Som E24 rapporterer, har Bellona i flere år brukt penger de var forpliktet til å sende videre til stiftelsens Europa-kontor i Brüssel, noe grunnlegger Frederic Hauge beskriver som interne lån. Ifølge Hauge og daglig leder Sveinung Rotevatn vokste denne gjelden til 10 millioner kroner ved utgangen av 2025, og selv om gjelden fra 2025 nå er nedbetalt, har organisasjonen bygget opp ny gjeld til Europa-kontoret.Bellona opplyser at en av deres største givere satte en donasjon på 20 millioner kroner på pause etter spørsmål om stiftelsens økonomiske kontroll. Rotevatn sier giveren er Quadrature Climate Foundation, en klimastiftelse opprettet av det britiske hedgefondet Quadrature, og at bekymringen gjaldt om Bellona kunne oppfylle vilkårene i tildelingsavtalen under den pressede økonomiske situasjonen. Kommunikasjonssjef Catrin Thomas i stiftelsen vil ikke kommentere saken.
Ifølge Bellona har organisasjonen hittil fått inn litt over tre millioner kroner gjennom innsamlingsaksjonen og løfter fra næringslivet. Hauge sier samtidig at den britiske giverens bekymring ikke bare var knyttet til gjelden i Europa, men også til at Bellona ennå ikke kunne vise til ventede inntekter fra to tilskuddsordninger de vanligvis mottar om våren.
Kuttplaner og usikkerhet om videre drift
Hauge sier Bellona fortsatt ikke har fått bekreftet disse tilskuddene for 2026 fra Utenriksdepartementet, som forvalter ordningene knyttet til arbeid i nordområdene og atomsikkerhet i Russland og Ukraina. Departementet beklager at begge ordningene er forsinket i år, men understreker samtidig at ingen har krav på tilskuddsmidler.Ifølge Energi og Klima har Bellonas Europa-kontor, som er en selvstendig juridisk enhet registrert i Belgia, truet med å sende den norske stiftelsen til skifteretten. Rotevatn sier partene nå er enige om en betalingsplan der Bellona i Norge skal overføre litt over tre millioner kroner til Brüssel-kontoret hver måned resten av 2026, mens samlede forpliktelser og gjeld til Europa-kontoret er oppgitt til 23,3 millioner kroner.
Ledelsen understreker at konkursfaren nå først og fremst handler om manglende evne til å dekke løpende utgifter. Bellona har varslet internt at seks til ni årsverk skal kuttes, ansatte kan bli permittert, og Rotevatn har tidligere opplyst til VG at de ansatte ennå ikke har fått lønn i mai. Regnskapet for 2024 viser 34 årsverk og lønnskostnader på 32 millioner kroner, mens regnskapet for 2025 fortsatt ligger hos revisor.
I vår tidligere omtale av sluttforhandlingene om revidert nasjonalbudsjett skrev vi at fristpresset på Stortinget var stort, samtidig som Arbeiderpartiets nei til økt oljepengebruk la et stramt kostnadstak for et forlik. Vi beskrev også hvordan krav knyttet til blant annet klima og kollektivtiltak fortsatt sto uløst, og at forhandlingene kunne trekke ut over fristen.
Siste Debt nyheter
- Forex
- Crypto