Oljefond-debatten setter press på universiteters kompetansetilpasning

Oljefond-debatten setter press på universiteters kompetansetilpasning
Universitetene under press

Debatten om hva høyere utdanning skal levere til arbeidsmarkedet har fått ny aktualitet etter at Oljefondssjef Nicolai Tangen etterlyste tettere dialog om kompetansebehov. Samtidig peker diskusjonen på et bredere spørsmål for finansnæringen og akademia, nemlig hvor langt universiteter skal gå i å forme studietilbud etter raske skifter i teknologi og rekrutteringsbehov.

Høydepunkter

  • Oljefondet-sjef Nicolai Tangen presser universiteter og høyskoler til å tilpasse kompetanseutvikling til finansbransjens skiftende behov, særlig innen kunstig intelligens.
  • Rask utvikling i kunstig intelligens gir økt press på universiteter for å inkludere dette i undervisningen og medfører risiko for at juniorstillinger i konsulentbransjen kuttes.
  • Finansbransjen oppfordres til bredere rekruttering, hvor erfaringer fra London viser at kandidater med bakgrunn fra humaniora tilfører kritisk tenkning og risikoforståelse.

Strid om utdanningens rolle

Som kommentert av E24, kommer innspillet etter at Tangen i forrige uke sier at ingen har spurt Oljefondet hva fondet trenger av kompetanse, før han senere beklager manglende svar og modererer uttalelsene sine.

Teksten viser samtidig at NBIM allerede deltar sammen med andre tunge private og offentlige aktører i råd ved høyskoler og universiteter, der næringslivet gir innspill om utviklingen i arbeidsmarkedet. Samarbeidet beskrives som systematisert og formalisert, fra toppledelse og styrer til referansegrupper og gjesteforelesninger.

Kommentaren argumenterer for at universitetenes oppgave er større enn å levere kandidater skreddersydd for sommerprogrammer eller kortsiktige behov i finansbransjen. Samtidig blir det understreket at utdanningsinstitusjonene ikke kan avvise signaler fra en avansert finansaktør når kompetansekravene er i endring, særlig innen kunstig intelligens.

KI og bredere rekruttering i finans

Et sentralt poeng er at utviklingen innen kunstig intelligens har kommet raskt, og at verken universiteter eller arbeidsgivere har vært gode nok til å håndtere skiftet. Studenter etterlyser mer bruk av kunstig intelligens i undervisningen, mens mange samtidig møter regelverk som er utviklet i hast og preget av usikkerhet.

Kommentaren peker også på risikoen for at juniorstillinger, særlig i konsulentbransjen, blir kuttet når arbeidsoppgaver kan erstattes av kunstig intelligens. Det forsterker behovet for omstilling både hos dem som ansetter, dem som utdanner og dem som tar utdanning.

Videre blir det løftet frem at finansbransjen kan ha nytte av å rekruttere bredere enn før. Erfaringer fra finansmiljøer i London trekkes frem for å vise at også humanister og andre med utradisjonell bakgrunn kan være attraktive i finansroller, fordi kritisk tenkning, risikoforståelse og evnen til å se komplekse sammenhenger ikke alltid følger en tradisjonell fagprofil.

Konklusjonen er at spørsmålet ikke bør være om ett studiested skal ligne mer på et annet, men om utdanningene utvikler kandidater som kan forstå et arbeidsmarked og et samfunn i rask endring. I den vurderingen har både finansnæringen og studiestedene noe å lære av hverandre.

Vår tidligere omtale av Oljefondets manglende svar til NHH handlet om hvordan debatten om hvilken kompetanse utdanningsinstitusjonene bør levere til finansnæringen tilspisset seg, særlig rundt KI, maskinlæring og datadrevne analysemetoder. Vi skrev at fondssjef Nicolai Tangen senere beklaget uttalelser og lovet tettere oppfølging, og at Oljefondet og NHH planla møte for å styrke dialogen om utdanning og rekruttering.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.