Bellona-finansiering av Accelerate Capital møter kritikk for risikofordeling

Bellona-finansiering av Accelerate Capital møter kritikk for risikofordeling
Kritikk av risikofordeling

Koblingen mellom Miljøstiftelsen Bellona og rådgivningsselskapet Accelerate Capital skaper spørsmål om hvordan risiko og mulig gevinst er fordelt mellom eierne. Regnskapene viser at Bellona-systemet har bidratt med millionbeløp, mens flere av de øvrige eierne ifølge tallene bare har skutt inn mindre beløp i aksjekapital.

Høydepunkter

  • Nordea-investeringsdirektør Robert Næss kritiserer Accelerate Capitals eiermodell, ettersom Bellona Holding har båret hoveddelen av risikoen, men eier like mye som Frederic Hauge privat (16 % hver).
  • Bellona Holding har ytet lån og forskuttert minst 7,7 millioner kroner til Accelerate Capital, som fortsatt skylder 3,9 millioner kroner; øvrige eierinnskudd omtales som ubetydelige.
  • Frederic Hauge oppgir foreløpig 2025-omsetning på 40 millioner kroner og fire millioner kroner i overskudd, og tror selskapet snart kan innfri gjeld og betale utbytte.

Kritikk mot eiermodell og finansiering

E24 omtaler kritikken fra Nordeas investeringsdirektør Robert Næss etter at han har gjennomgått regnskapene til Accelerate Capital, et norsk rådgivningsselskap etablert i 2022 for å hjelpe klimateselskaper med rådgivning og investorjakt. Han mener tallene tyder på at Bellona Holding har båret hoveddelen av den finansielle risikoen, samtidig som Bellona Holding og Frederic Hauge privat eier 16 prosent hver og dermed kan få samme oppside dersom selskapet lykkes.

Næss reagerer særlig på at Bellona Holding har bidratt med millioner gjennom lån og forskuttering av kostnader, mens Hauge ifølge regnskapene bare er ført opp med aksjer verdt 4.900 kroner. Han beskriver de øvrige eiernes innskudd som små sammenlignet med risikoen Bellona Holding har tatt, og sier en mer vanlig løsning ville vært å øke aksjekapitalen slik at alle aksjonærene tok sin forholdsmessige del av belastningen.

Ifølge opplysningene i saken lånte Miljøstiftelsen Bellona penger til datterselskapet Bellona Holding, som igjen stilte ansatte til disposisjon for minst 7,7 millioner kroner til Accelerate Capital. Rådgivningsselskapet gjorde ikke opp løpende og skylder fortsatt Bellona Holding 3,9 millioner kroner, et krav som opprinnelig forfalt i 2024 før det året etter ble omgjort til lån.

Næss peker også på at Hauge sitter både i Bellona Holding og i Accelerate Capital. Han sier parallelle investeringer normalt må skje på helt like vilkår, og omtaler det som et rødt flagg dersom en investor kan gi seg selv bedre betingelser enn andre gjennom overlappende roller.

Bellona og Hauge avviser at risikoen er ensidig

Harald Sætvedt, daglig leder og medeier i Accelerate Capital, skriver i en e-post til E24 at det er feil at Bellona Holding har tatt størstedelen av risikoen i oppbyggingen av selskapet. Han sier gründerne har tatt betydelig risiko gjennom høy arbeidsinnsats og materielle kostnader, men svarer ikke på spørsmål om han eller andre eiere har bidratt med penger utover aksjekapitalen på 30.000 kroner totalt.

Frederic Hauge avviser også at Bellona Holding alene har båret finansieringsbyrden. Han sier medstifterne har jobbet hardt for å bygge et levedyktig selskap, og beskriver byrdefordelingen som balansert og forankret blant aksjonærene, samtidig som han sier Bellona Holding var villig til å ta en slik risiko fordi selskapet hadde tro på ideen og personene bak satsingen.

Hauge oppgir at Accelerate Capitals regnskap for 2025 ikke er klart, men at foreløpige tall viser en omsetning på 40 millioner kroner og et overskudd på fire millioner kroner. Han sier han tror selskapet snart vil kunne betale ned gjelden til Bellona Holding og på sikt også betale utbytte til eierne.

Saken får ekstra oppmerksomhet fordi Miljøstiftelsen Bellona nylig måtte reddes fra konkurs gjennom en større pengeinnsamling, samtidig som Bellona Holding skylder stiftelsen nær seks millioner kroner. Dersom Accelerate Capital faktisk har passert en kritisk oppbyggingsfase og blir mer verdifullt, sier Næss at spørsmålet om hvem som tok mest risiko blir enda viktigere, fordi eiere med svært små innskudd da kan sitte igjen med den høyeste relative avkastningen.

I vår tidligere omtale av konkursene i Merkur Grafisk og Make!Graphics beskrev vi hvordan to tradisjonsrike trykkerier måtte stenge etter en periode med svakere etterspørsel og økende kostnader. Konkursene rammet 155 ansatte og omfattet samlet gjeld på rundt 185 millioner kroner, samtidig som selskapene nylig hadde gjort store investeringer i produksjonskapasitet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.