Fredrikstad varsler økt press på sosialbudsjettet

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Fredrikstad varsler økt press

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Sholanke Dele

29.07.2026

Fredrikstad varsler økt press på sosialbudsjettet — Kraftig sosialhjelp-økning

Fredrikstad og Sarpsborg er blant kommunene rundt Oslo som de siste årene har hatt en kraftig vekst i utgiftene til sosialhjelp. I Fredrikstad stiger utgiftene fra 96,9 millioner kroner i 2015 til 240 millioner kroner i 2025, noe som ifølge SSB ligger 37,6 prosentpoeng over landsveksten.

Høydepunkter

Nav-beregninger viser at en enslig forsørger med sju barn i Fredrikstad kan motta over 823 000 skattefrie kroner årlig i samlede ytelser.
Ordfører Arne Sekkelsten krever rask statlig innstramming i regelverket for langtidsmottakere og tak på ytelser som øker med familiestørrelse.
Regjeringen har sendt forslag om ny integreringsstønad på høring og en ekspertgruppe gjennomgår Nav for å styrke arbeidsinsentivene.

Kommunen ber om rask innstramming

Som Dagbladet rapporterer, peker ordfører Arne Sekkelsten i Fredrikstad på sekundærtilflytting av flyktninger og høye samlede ytelser som sentrale forklaringer på det økende presset mot sosialbudsjettet. Han opplyser at lokale Nav-beregninger viser at en enslig forsørger med sju hjemmeboende barn kan motta over 823 000 skattefrie kroner i året når sosialhjelp, barnebidrag, bostøtte og barnetrygd regnes sammen, i tillegg til dekkede strømutgifter.

For en enslig forsørger med fire barn viser det samme regnestykket 492 000 kroner skattefritt, eller 588 000 kroner inkludert barnetrygd. Sekkelsten stiller spørsmål ved om et system der ytelsene øker med antall barn, gir tilstrekkelige insentiver til å gå ut i arbeid, og han mener regelverket for langtidsmottakere bør strammes inn.

Ordføreren etterlyser også et tak, eller en ny innretning, for ytelser som vokser med familiestørrelsen. I tillegg vil han ha strengere krav til mottakere over tid, blant annet plikt til å flytte etter jobb og større innsyn for Nav i hvordan tidligere utbetalte midler er brukt.

Nasjonale grep og budsjettkonsekvenser

Sekkelsten sier at belastningen går direkte inn i kommunebudsjettet og konkurrerer med andre lokale velferdsoppgaver. Han framholder at kommunen har begrenset handlingsrom når regelverket utformes nasjonalt, og mener derfor at endringer må komme raskt fra statlig hold.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier til Dagbladet at hun deler bekymringen for at samlede stønader kan bli så høye at motivasjonen til å komme i arbeid svekkes. Hun viser til at regjeringen har sendt på høring forslag om en ny integreringsstønad for å korte ned veien til jobb og styrke insentivene til å bli selvforsørget.

Statsråden opplyser også at en ekspertgruppe gjennomgår Nav for å vurdere hvordan etaten best kan bidra til at flere kommer i arbeid. Hun understreker at økonomisk sosialhjelp er siste sikkerhetsnett og skal være en korttidsytelse, og viser til at gjennomsnittlig stønadstid var under seks måneder i 2025.

I vår tidligere sak om rekordlav magasinfylling og stigende kraftpriser beskrev vi hvordan lave vannnivåer og svakt tilsig la press på kraftmarkedet i Sør- og Midt-Norge. Vi pekte på at vedvarende knapphet kan bidra til høyere strømpriser over tid og øke belastningen for både husholdninger, kommuner og næringsliv gjennom sommeren og inn mot vinteren.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?