Norge øker bistand til kriserammet utdanning med 1 milliard kroner fram mot 2030

Norge øker bistand til kriserammet utdanning med 1 milliard kroner fram mot 2030
Milliardløft for kriseutdanning

Før stortingsmeldingen «Vendepunkt» legges fram til våren, varsler regjeringen en tydeligere prioritering av norsk utdanningsbistand mot barn og unge som rammes av krig, flukt og katastrofer. Satsingen innebærer flerårige avtaler med Education Cannot Wait og UNICEF, samtidig som regjeringen møter kritikk for lavere bevilgninger til utdanning i statsbudsjettet for 2027.

Høydepunkter

  • Norge inngår flerårige avtaler verdt 1 milliard kroner med Education Cannot Wait og UNICEF for utdanning i kriseområder fram mot 2030.
  • 600 millioner kroner går til Education Cannot Wait (2027–2030), 400 millioner kroner til UNICEF (2026–2028), der støtten til Education Cannot Wait økes med 100 millioner kroner.
  • Statsbudsjettet for 2027 setter av 546 millioner kroner til utdanningsbistand, 100 millioner kroner lavere enn året før, med kritikk fra SV og hjelpeorganisasjoner.

Ny innretning for utdanningsbistanden

Som opplyst av Dagbladet, med Utenriksdepartementet som kilde, inngår Norge flerårige avtaler på til sammen 1 milliard kroner med Education Cannot Wait og UNICEF for å styrke trygg utdanning for barn og unge i krise og konflikt. Av beløpet går 600 millioner kroner til Education Cannot Wait i perioden 2027–2030, mens 400 millioner kroner går til UNICEF i perioden 2026–2028.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust sier regjeringen vil konsentrere bistanden om færre prosjekter og være mer målrettet i innsatsen. Ifølge ham skal utdanningsbistanden i mindre grad spres jevnt utover mellominntektsland, og i større grad rettes mot områder preget av krig og humanitære kriser.

Støtten til Education Cannot Wait økes med 100 millioner kroner sammenlignet med forrige avtaleperiode, mens støtten til UNICEF videreføres på omtrent samme nivå som tidligere. Satsingen følger prioriteringene i bistandsreformen «Vendepunkt», der utdanning i krise og konflikt løftes fram som et prioritert område.

Kritikk om kutt og prioriteringer

I forslaget til statsbudsjett for 2027 setter regjeringen av 546 millioner kroner til bistand til utdanning, 100 millioner kroner lavere enn året før. Kuttet har utløst kritikk fra blant andre SV og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, mens Kirkens Nødhjelp etterlyser en tydeligere plan for klimafinansiering til dem som rammes hardest av klimakrisen.

Aukrust avviser at den nye planen er en innrømmelse av at for lite har gått til reell bistand, men sier prioriteringene får konsekvenser. Han peker på at Norge må la et høyt bistandsbudsjett rekke lenger ved å spisse innsatsen, og at støtten nå i større grad skal gå til de mest sårbare barna i konfliktområder som Sudan, Gaza og Ukraina.

Statsråden sier samtidig at den skjerpede prioriteringen vil gå utover utdanningsprosjekter i andre landstyper. Han mener norsk bistand har vært for tynt spredt, viser til at Norge har over 3.000 ulike bistandsavtaler, og sier andre aktører som nasjonale myndigheter, FN og Verdensbanken i større grad kan følge opp mindre utsatte utdanningsprosjekter.

I vår tidligere omtale av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gikk vi gjennom hvordan tyngdepunktet i klima- og energipolitikken flyttes, med økte bevilgninger til norgespris, strømstøtte og kvotekjøp i utlandet. Samtidig pekte vi på at Enova-bevilgningene kuttes kraftig og at flere omstillingsvirkemidler svekkes, noe som kan gi høyere kostnader og mindre investeringsstøtte for næringslivet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.