IMF ber om finanspolitisk konsolidering ettersom gjeld, AI-investeringer og energisjokk setter global stabilitet på prøve

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
IMFs finanspolitiske konsolidering og stabilitet

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Artem Shendetskii

I går

IMF ber om finanspolitisk konsolidering ettersom gjeld, AI-investeringer og energisjokk setter global stabilitet på prøve — IMF ber om hastetiltak

Med høy offentlig gjeld og inflasjonspress som igjen tiltar, sier Det internasjonale pengefondet at myndighetene har begrenset handlingsrom til å absorbere nye sjokk fra geopolitikk, energibelastninger og raske teknologiske endringer. Fondet mener at finanspolitisk konsolidering, AI-beredskap og sterkere internasjonalt samarbeid blir stadig mer presserende ettersom lånekostnadene øker og økonomiske gevinster varierer mellom land.

Høydepunkter

IMF opprettholder prognosen for global vekst i 2024 på 3,1 %, og viser til AI-drevet motstandsdyktighet til tross for svakheter i krigsrammede økonomier og vedvarende inflasjonsrisiko.
Kristalina Georgieva oppfordrer land med høy gjeld til å vedta troverdig mellomlangsiktig finanspolitisk konsolidering, ettersom strukturreformer må håndtere AI-beredskap og finansiell stabilitet.
IMFs utestående kreditt og ikke-utnyttede forpliktelser utgjør $240 milliarder, mens den samlede ubrukte utlånskapasiteten er rundt tre ganger høyere, noe som understreker operativ beredskap under globale finanspolitiske oppryddinger.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

IMF legger frem politiske prioriteringer

Som rapportert av Det internasjonale pengefondet, sier administrerende direktør Kristalina Georgieva at verdensøkonomien fortsatt er robust til tross for energisjokk, geopolitiske konflikter og den raske utbredelsen av kunstig intelligens. Hun sier at IMFs vekstprognoser fortsatt er på 3,1 % for i år, uendret fra prognosen i oktober 2025, selv om krigsrammede økonomier svekkes og land i AIs verdikjede, inkludert USA, Kina og India, presterer sterkere.

Georgieva sier at kombinasjonen av forsyningsforstyrrelser, høye underskudd og gjeldsfinansiert AI-infrastruktur øker inflasjonsrisikoen, mens obligasjonsmarkedene allerede gjenspeiler dette presset. Hun viser til de nylige toppnivåene i 10-årige statsrenter i USA, Tyskland og Japan, og sier at sentralbankene bør holde fokus på prisstabilitet, med støtte til de nylige innstrammingstiltakene fra US Federal Reserve, Den europeiske sentralbanken og Bank of Japan.

Hun sier at de fleste land med høy gjeld trenger troverdige mellomlangsiktige finanspolitiske planer, med umiddelbare tiltak i enkelte tilfeller, fordi sterkere vekst alene neppe vil snu den økende gjeldsutviklingen raskt nok. IMF sier også at strukturreformer må omfatte AI-beredskap, tilpasset etter om land er tilbydere, leverandører eller brukere av teknologien, sammen med sterkere vern mot cyberrisiko og finansiell ustabilitet.

Gjeldsbyrde og AI-omstilling former IMFs agenda

Talen fremhever finanspolitisk opprydding som særlig viktig for store avanserte økonomier, hvis politikk kan få ringvirkninger for resten av verden. Georgieva sier at USA må spare mer, Kina må konsumere mer og Europa må investere mer, samtidig som hun advarer om at dagens kortsiktige trender går i feil retning, der USA fortsatt er sterkt avhengig av innenlandsk etterspørsel og Kina av nettoeksport.

IMF fremhever også sin egen operative rolle og sier at fondet hvert år gjennomfører rundt 300 programmer for teknisk bistand og opplæring innen finanstilsyn, samt rundt 15 programmer for vurdering av finanssektoren. Georgieva sier at fondet har fullført gjennomganger av sitt overvåkingsarbeid, lånebetingelser og metodikk for gjeldsbærekraft for lavinntektsland, mens utestående kreditt pluss ikke-utnyttede forpliktelser nå utgjør $240 milliarder og ubrukt utlånskapasitet er om lag tre ganger så høy.

Hun oppfordrer også medlemslandene til å støtte utdelinger knyttet til Poverty Reduction and Growth Trust, IMFs viktigste utlånsordning på gunstige vilkår. Georgieva sier at 39 land så langt har gitt tilsagn på til sammen nesten 48 % av det påkrevde nivået, mens EU-landenes samlede støtte ville løfte dette til 74 % mot et avtalt mål på 90 %.

Vår tidligere artikkel om Mario Draghis politiske dilemma fremhevet risikoen for at det å holde rentene over veksten for lenge kan forverre dynamikken i offentlig gjeld og øke presset for «finanspolitisk dominans», noe som til slutt øker inflasjonsrisikoen. Den argumenterte også for at sentralbankene bør prioritere prisstabilitet samtidig som de unngår unødvendig skade på produktive investeringer, med supplerende tiltak som integrering av EU-markedet og målrettet finansiering for å støtte AI-relaterte investeringer og langsiktig vekst.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?