Frp vil prioritere strømtilgang og kreve egen kraft fra datasentre i Norge

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Frp om strøm og datasentre

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Hlib Chabaniuk

20.10.2026

Frp vil prioritere strømtilgang og kreve egen kraft fra datasentre i Norge — Strengere krav til datasentre

Fremskrittspartiet vil stramme inn rammevilkårene for en datasenternæring som opptar en stor del av køen for nytt strømforbruk i Norge. Partiet foreslår nasjonal kontroll over etableringer, betaling for plass i strømkøen og krav om at datasentre investerer i kraftproduksjon for eget behov.

Høydepunkter

Fremskrittspartiet foreslår strengere prioritering av strømtilgang der husholdninger, forsvar og kritisk infrastruktur får forrang foran nye datasentre.
Frp vil kreve at datasentre produserer egen kraft, med gasskraftverk som realistisk kortsiktig løsning og kjernekraft aktuelt på lengre sikt.
Datasenterprosjekter står for nesten 58 prosent av strømforbrukskøen, noe som øker det politiske presset for strengere regulering og nasjonal kontroll.

Nye krav til kraft, kø og etablering

Som først omtalt av E24 legger Fremskrittspartiet frem en rekke tiltak for å få større kontroll over utbyggingen av datasentre, etter at partiet vedtok en resolusjon på landsstyremøtet i oktober 2026. Partiet avviser både full stans og en egen konsesjonsordning, men vil endre prinsippet for tildeling av strømkapasitet bort fra dagens ordning der førstemann til mølla i hovedsak gjelder dersom modenhetskravene er oppfylt.

Frp vil i stedet prioritere hvilke aktører som skal få strøm først, med husholdninger, forsvar, beredskap og eksisterende industri øverst. Partiet mener også at datasentre som støtter kritisk infrastruktur, lagring av viktig informasjon i Norge og bruk av AI, bør ligge høyt på listen.

Et annet forslag er å rydde i strømkøen ved å innføre betaling for å reservere nettkapasitet, uten tilbakebetaling dersom prosjektet ikke blir realisert. Frp vil samtidig stille strengere krav til åpenhet om eierskap, kontroll og leverandørkjeder, og vil gjennomgå sikkerhetsloven for å sikre at nasjonale sikkerhets- og beredskapsinteresser ivaretas.

Partiet vil også kreve at datasentre bidrar med egen kraftproduksjon for å dekke eget behov. Ifølge Tor Mikkel Wara er gasskraftverk den mest realistiske løsningen på kort sikt, mens kjernekraft kan bli aktuelt over tid. Resolusjonen åpner også for lokal kraftproduksjon, energilagring, løsninger helt eller delvis utenfor strømnettet, differensiert elavgift og krav til håndtering av spillvarme.

Politisk press og virkning for kraftsystemet

Forslagene kommer mens datasenterutbygging skaper økende politisk strid, og næringen nå står for nesten 58 prosent av køen for nytt strømforbruk. Stortinget ba i mars regjeringen vurdere samfunnsnytten av ulike datasenteretableringer og komme med forslag om forbud mot nye kryptodatasentre, mens Arbeiderpartiet varsler innstramminger i høst.

Sylvi Listhaug mener regjeringens arbeid går for sakte, men åpner samtidig for samarbeid med Arbeiderpartiet dersom partiene kan enes om tiltak i samme retning. Frp sier at Norge bør hente inspirasjon fra Finland og Danmark i arbeidet med nye modeller for prioritering av krafttilgang, men uten å kopiere Danmarks høye prioritering av grønne prosjekter.

Partiet begrunner behovet for sterkere nasjonal kontroll med at motstanden mot datasentre kan vokse dersom etableringer skjer på steder som oppleves ugunstige for lokalbefolkningen. Frp vil derfor styre utbyggingen mot områder med tilgjengelig kraft, samtidig som partiet mener datasentre fortsatt er viktige for norsk sikkerhet, beredskap og økonomisk vekst.

Debatten om lokale arbeidsplasser har også preget motstanden mot nye anlegg. Wara avviser at datasentre gir begrenset sysselsetting, og peker på behov for blant annet kjøleteknikere, rørleggere og elektrikere i tillegg til teknologikompetanse.

Debatten om hva ny kraft faktisk koster i Norge har vi tidligere omtalt, med vekt på at sammenligninger mellom kjernekraft og vindkraft ikke bør baseres på produksjonskostnad (LCOE) alene. I vår gjennomgang ble det understreket at antakelser om reservekraft, nettkostnader og leveringssikkerhet kan endre totalbildet, og at vurderingene må forankres i hvordan kraftsystemet faktisk planlegges og drives.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?