Norge viderefører systemrisikobuffer for bankene på 4,5 prosent

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Systemrisikobuffer for bankene

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Jainam Mehta

23 timer siden

Norge viderefører systemrisikobuffer for bankene på 4,5 prosent — Bankenes buffer videreføres

Norske myndigheter holder kapitalkravet som skal styrke bankenes motstandskraft mot varige sårbarheter i økonomien uendret. Beslutningen følger nye vurderinger av gjeldsbelastning i husholdningene, bankenes eksponering mot næringseiendom og andre strukturelle risikofaktorer i finanssystemet.

Høydepunkter

Norges Finansdepartement viderefører systemrisikobufferkravet for bankene på 4,5 prosent fra utgangen av 2024 og notifiserer relevante EU/EØS-myndigheter.
Norges Bank og Finanstilsynet understreker høy husholdningsgjeld, eksponering mot næringseiendom og klimaomstilling som drivere for uendret buffernivå.
Systemrisikobufferen på 4,5 prosent gjelder fortsatt for utenlandske banker med virksomhet i Norge over 5 milliarder kroner i risikovektet utlånsvolum, tilsvarende 0,18 prosent markedsandel.

Vurdering av bufferkravet og notifisering til EU/EØS

Som opplyst av Regjeringen.no, med henvisning til Finansdepartementet, har departementet besluttet å videreføre systemrisikobufferkravet for bankene på 4,5 prosent og notifiserer samtidig relevante EU/EØS-myndigheter om beslutningen.

Systemrisikobufferkravet skal gjøre bankene mer solide og robuste mot utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av varig karakter. Etter en vurdering av den strukturelle systemrisikoen i det norske finanssystemet besluttet departementet i desember 2019 å øke kravet fra 3,0 til 4,5 prosent fra utgangen av 2020. Kravet videreføres på samme nivå fra utgangen av 2022 og igjen fra utgangen av 2024.

Norges Bank har i oppgave å gi departementet råd minst annethvert år om systemrisikobufferkravet. I sitt råd vektlegger sentralbanken særlig at mange husholdninger har høy gjeld, at bankene har høy eksponering mot næringseiendom, at utlånene til kunder utsatt for klimaomstilling er store, og at én banks finansiering er en annen banks likviditetsreserve. Finanstilsynets vurdering av nivået på bufferen sammenfaller med Norges Banks vurdering.

Konsekvenser for banker med virksomhet i Norge

Departementet opplyser også at Det europeiske systemrisikorådet, ESRB, anbefaler at det norske systemrisikobufferkravet også skal gjelde for utenlandske bankers virksomhet i Norge, dersom den norske virksomheten ligger over vesentlighetsgrensen på 5 milliarder kroner i risikovektet utlånsvolum. Det tilsvarer en markedsandel på om lag 0,18 prosent.

Det er i all hovedsak nordiske banker som har virksomhet i Norge, og det norske kravet gjelder i dag for alle nordiske banker med virksomhet over denne grensen. EU-kommisjonen arbeider nå med større endringer i bankregelverket som blant annet kan påvirke den norske systemrisikobufferen og vesentlighetsgrensen. I lys av den pågående prosessen i EU, der norske myndigheter deltar aktivt, legger departementet ikke opp til endringer i vesentlighetsgrensen nå.

I vår tidligere omtale av at norske banker øker utlånsrentene mer enn innskuddsrentene, viste vi hvordan dette har bidratt til å øke bankenes rentemarginer og dermed inntjeningen i et marked med høyt rentenivå. Vi beskrev også hvordan sparekunder i flere store banker har fått mindre renteløft enn lånekundene, og pekte på at svak kundemobilitet og bankenes prioritering av attraktive lånekunder kan dempe konkurransepresset på innskuddsrentene.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?