Oleksii Zaichenko

Norge trenger ny arbeidstidslov for delvis uavhengige stillinger

Norge trenger ny arbeidstidslov for delvis uavhengige stillinger
Ny arbeidstidslov nå!

Debatten om arbeidstidsregler har fått ny aktualitet etter en høyesterettsdom som slår fast at terskelen skal være høy for å klassifisere ansatte som særlig uavhengige. Samtidig peker utviklingen i kunnskapsarbeid, hjemmekontor og fleksible arbeidsdager på et økende gap mellom dagens lovverk og hvordan mange virksomheter faktisk organiserer arbeid.

Høydepunkter

  • Det foreslås en ny mellomkategori, delvis uavhengige stillinger, med mer fleksible arbeidstidsregler enn dagens vanlige stillinger, men uten fullstendige unntak.
  • Mange ansatte rapporterer liten faktisk selvstendighet, noe som tyder på at arbeidsgivere bruker dagens unntaksregler bredere enn loven tilsier.
  • En modernisering av arbeidstidsloven anses nødvendig for å opprettholde lovens legitimitet og bedre støtte nye arbeidsformer og verdiskaping i norsk næringsliv.

Forslag om ny mellomkategori i arbeidslivet

Som omtalt av DN argumenteres det for at arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler i stor grad er tilpasset et eldre arbeidsliv, og at dagens praksis skaper et misforhold mellom lovens krav og hvordan mange ansatte jobber. Høyesteretts avklaring bekrefter at unntakene for ledende og særlig uavhengige stillinger fortsatt skal brukes restriktivt, noe som samtidig setter søkelys på behovet for et mer oppdatert regelverk.

Arbeidstidsreglene bygger på et vernesystem utviklet for en tid da arbeidslivet i grove trekk kunne deles mellom industriarbeidere, direktører og professorer. I dag har mange ansatte betydelig frihet i oppgaveutførelsen, men uten å ha den reelle selvstendigheten som kreves for å falle inn under unntaket for særlig uavhengige stillinger.

Det foreslås derfor å innføre en ny mellomgruppe, delvis uavhengige stillinger. Tanken er at denne gruppen skal få mindre omfattende unntak enn særlig uavhengige, men samtidig større fleksibilitet enn ordinære arbeidstidsregler åpner for, blant annet gjennom mulighet til å arbeide mer i enkelte perioder, dele opp arbeidsdagen i flere økter og fortsatt ha avtalt og registrert arbeidstid.

Konsekvenser for virksomheter og ansatte

Bakgrunnen for forslaget er også en utvikling der flere ansatte oppgir at de har særlig uavhengige stillinger, mens en betydelig andel samtidig sier at de har liten eller ingen selvstendighet når det gjelder når og hvordan arbeidet utføres. Det peker mot at mange arbeidsgivere kan bruke unntaksreglene bredere enn loven legger opp til.

For bedrifter kan en mellomkategori redusere risikoen for lovbrudd og samtidig gi et mer praktisk rammeverk for kunnskapsbasert arbeid. For ansatte kan en slik løsning bevare vernet i arbeidsmiljøloven, uten å stenge for fleksibilitet som allerede er blitt en sentral del av arbeidslivet gjennom teknologiutvikling og endrede arbeidsformer etter pandemien.

Argumentet er at et regelverk som ikke samsvarer med den faktiske arbeidshverdagen, over tid kan miste legitimitet. En modernisering av arbeidstidsloven vil dermed kunne få betydning både for etterlevelse, arbeidsorganisering og rammevilkår for verdiskaping i norsk næringsliv.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.