Norge risikerer høyere U.S.-toll enn EU på vareeksport

Norge risikerer høyere U.S.-toll enn EU på vareeksport
Norge kan få høyere toll

Trump-administrasjonens varslede nye tollgrep kan gi norske eksportører svakere vilkår i det amerikanske markedet enn konkurrenter i EU. Særlig sjømatnæringen advarer om at selv en begrenset forskjell i tollsats kan presse marginene i et allerede krevende marked.

Høydepunkter

  • Norge risikerer 12,5 prosent tilleggstoll fra USA på vareeksport fra fredag, mot 10 prosent for EU, grunnet utilstrekkelig håndhevelse av importforbud mot tvangsarbeid.
  • Norske myndigheter og næringsliv advarer om at høyere toll enn EU vil gi norske eksportbedrifter en konkurranseulempe i det amerikanske markedet, spesielt mot Island, Færøyene og Grønland som ser ut til å slippe tilleggstoll.
  • Storbritannia antas å få samme tollsats som EU, 10 prosent, selv om landet står på listen over manglende regelverk, mens forskjellen på 2,5 prosentpoeng kan bli avgjørende for marginene til norsk sjømatnæring i USA.

Forslag om ulik tollsats fra fredag

E24 melder, med henvisning til Bloomberg og en pressemelding fra U.S. handelskontor i juni, at Norge kan bli ilagt 12,5 prosent tilleggstoll fordi amerikanske myndigheter mener landet ikke har innført og håndhevet et tilstrekkelig importforbud mot varer produsert med tvangsarbeid. EU er samtidig foreslått en tilleggstoll på 10 prosent, fordi unionen ifølge amerikanske myndigheter har innført regelverk, men ikke håndhever det effektivt.

I februar innførte Trump-administrasjonen en global toll på 10 prosent med en utløpsperiode på 150 dager, og denne perioden løper ut fredag. Donald Trump har ikke planer om å sette satsene på pause, og det ventes at nye tollsatser blir kunngjort førstkommende fredag, denne gangen med begrunnelse i import av varer produsert gjennom tvangsarbeid.

Det amerikanske grepet bygger på paragraf 301 i handelsloven fra 1974, som åpner for tiltak mot det myndighetene beskriver som urettferdige utenlandske praksiser som rammer amerikansk næringsliv. Norske myndigheter arbeider for at Norge skal behandles på linje med EU. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet sier til NRK at Norge har det samme forbudet på trappene som EU, basert på samme tidslinje, og at det ikke er grunn til å skille mellom partene.

NHO opplyser at organisasjonen har jobbet aktivt sammen med regjeringen for å tilbakevise og imøtegå U.S.-påstandene. Internasjonal direktør Petter Tollefsen sier at høyere toll enn EU vil gi norske eksportbedrifter en konkurranseulempe overfor europeiske rivaler og igjen vise sårbarheten ved å stå alene i handelspolitikken.

Sjømatnæringen frykter press på marginene

Sjømat Norge peker på at amerikansk toll kan ramme en næring som allerede møter tøff konkurranse i U.S. markedet. Administrerende direktør Geir Ove Ystmark sier at Island, Færøyene og Grønland ser ut til å slippe unna tilleggstollene i denne prosessen, samtidig som særlig Island øker lakseeksporten og Færøyene allerede er en etablert aktør.

Han understreker at disse konkurrentene ikke er i nærheten av Norge i eksportvolum, men sier at markedstilgang blir strammere når norske aktører risikerer høyere tollsatser enn rivalene. Ifølge Ystmark kan en forskjell på 2,5 prosentpoeng virke liten, men være avgjørende for marginene i markedet.

USA er fortsatt et av Norges viktigste eksportmarkeder, selv om mer norsk sjømat går til Europa og Kina. Norges sjømatråd har over tid pekt på at tollsatser i USA er en medvirkende årsak til svakere utvikling i eksporten dit.

Storbritannia står i utgangspunktet på samme liste som Norge over land som ikke har innført regler mot salg av varer produsert ved tvangsarbeid. I et annet notat, datert få dager etter pressemeldingen, foreslås det likevel at UK bare skal få 10 prosent tilleggstoll, på linje med EU, noe som ytterligere kan svekke norske eksportørers konkurranseposisjon dersom U.S. fastholder forslaget.

I vår tidligere dekning av tollpresset mot norsk eksport før fristen 24. juli beskrev vi hvordan Trump-administrasjonen varslet å erstatte den midlertidige globale importtollen på 10 prosent med en ny sats på 12,5 prosent, noe som kan ramme norske aktører i det amerikanske markedet. Vi pekte særlig på at sjømatnæringen kan bli hardt truffet, og at amerikanske myndigheter samtidig har vist til en gjennomgang av handelspartnere der Norge blir kritisert for ikke å gjøre nok for å hindre import av varer produsert med tvangsarbeid. Artikkelen satte også tollspørsmålet inn i en bredere markedsuke med kvartalstall og råvareprisbevegelser som påvirker flere Oslo Børs-selskaper.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.