Nye kursfall i norske høyrentefond setter igjen søkelyset på avkastningen og risikoen i en investeringsklasse som lenge har vært markedsført som et alternativ mellom bank og aksjer. En gjennomgang av utviklingen siden 2005 viser at høyrente har slått inflasjonen, men levert klart svakere enn aksjer og også svakere enn det investorene har blitt lovet.
Høydepunkter
- Norske høyrentefond har levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 4,4 prosent siden 2005, mot lovet avkastning som ligger 2,5 prosentpoeng høyere.
- Siden 2015 har høye kostnader og tap på mislighold gjort at høyrentefond har gitt rundt 0,8 prosentpoeng lavere avkastning enn høyrenteindeksen årlig.
- Lav likviditet og lite marked i Norge øker risikoen for betydelige kursfall ved store innløsninger og gjør effektiv risikospredning vanskelig.
Avkastning, mislighold og kostnader forklarer gapet
Som først omtalt av DN, har det vært en bråstopp for høyrentefond de siste ukene, og ett av fondene som trekkes frem har falt nesten ti prosent siden toppen i august.Artikkelen bygger videre på en analyse av norsk høyrente fra 2005 til september 2026. Ifølge teksten har aktivaklassen gitt en gjennomsnittlig årsavkastning på 4,4 prosent i perioden, mot en årlig inflasjon på 2,6 prosent, mens aksjemarkedet har steget 11 til 12 prosent i året.
Hovedforklaringen på at lovet avkastning ikke blir realisert, er tap ved mislighold. Fra 2015 til i dag har det ifølge analysen vært et årlig gap på 2,5 prosentpoeng mellom varslet avkastning og faktisk avkastning i norsk høyrente, samtidig som norske høyrentefond har levert rundt 0,8 prosentpoeng lavere avkastning enn høyrenteindeksen per år, blant annet som følge av høye kostnader.
Likviditetsrisiko og markedets størrelse øker sårbarheten
Analysen argumenterer også for at høyrente i praksis kan lignes med en blanding av risikofri rente og aksjer. En portefølje med 50 prosent pengemarkedsrente og 50 prosent aksjeindeksfond ville ifølge teksten gitt om lag syv prosent avkastning siden 2005, mot 4,4 prosent for høyrente, uten større verdisvingninger enn i høyrentemarkedet.Det gjør det lettere å forstå hvorfor høyrentefond kan falle kraftig når investorene trekker penger ut. I tillegg er norsk høyrente mindre likvid enn aksjer, noe som øker risikoen for at fond ikke får solgt beholdningene sine raskt nok ved store innløsninger, eller at gjenværende investorer blir sittende med de minst likvide obligasjonene.
Markedets begrensede størrelse i Norge gjør dessuten risikospredning vanskeligere enn i brede internasjonale fond. Konklusjonen i teksten er at betegnelsen høyrente i liten grad fanger den reelle risikoen, og at investeringsformen over lang tid har lovet mer enn den har levert.
I vår tidligere omtale av DNBs endrede vilkår for Sparekonto Pluss beskrev vi hvordan banken både varslet renteendringer og strammet inn på antallet gebyrfrie uttak fra 1. januar 2027. Vi pekte også på kritikken mot svak konkurranse og lav kundemobilitet i bankmarkedet, som kan gjøre det enklere for bankene å gi sparekunder dyrere og mindre fleksible betingelser over tid.
Siste Norway nyheter
- Forex
- Crypto