ECB advarer om at energikrisen fortsatt er den største trusselen mot euroområdets økonomi
Ettersom euroområdet står overfor fornyet geopolitisk press, sier Den europeiske sentralbanken at energimarkedene igjen står i sentrum for risikoene knyttet til inflasjon og vekst. ECB-president Christine Lagarde sier at konflikten i Midtøsten er den mest umiddelbare faren for Europas økonomi, mens bredere endringer innen energi, handel og sikkerhet omformer regionens modell.
Høydepunkter
- ECB-president Lagarde identifiserer energikrisen knyttet til Midtøsten som den viktigste umiddelbare trusselen mot euroområdets økonomi, med konsekvenser for priser og vekst.
- Veksten i BNP i euroområdet er anslått til 0,9% for 2024, sammenlignet med 0,5% for Frankrike, mens gjeld på rundt 120% av BNP pekes på som en alvorlig bekymring i møte med konkurranse om finansiering fra AI.
- ECBs renteøkninger i juni og september har som mål å motvirke inflasjon drevet av energisjokk, samtidig som beslutningstakerne nøye overvåker effektene på finansieringsforholdene og den økonomiske aktiviteten.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Lagarde peker på energisjokk og politiske risikoer
Som rapportert av ECB, sier Lagarde at prisstabilitet fortsatt er sentralbankens prioritet, og hun peker på energikrisen knyttet til konflikten i Midtøsten som den viktigste umiddelbare trusselen mot europeisk økonomi. Hun sier at sjokket ikke bare tynger prisene, men også veksten, ettersom høyere råvarekostnader slår inn i den økonomiske aktiviteten.Lagarde sier at Europas økonomiske modell har blitt rystet fordi tre langvarige støttespillere er under press: billig russisk energi, sterk etterspørsel fra Kina etter eksportvarer og USAs sikkerhetsgaranti. Hun sier at forsyningene fra Russland er blitt kuttet, at Kina nå er en konkurrent i avanserte sektorer, og at tilliten til USAs sikkerhetsstøtte er svekket.
Når det gjelder pengepolitikken, sier hun at ECB styres av fakta snarere enn av de politiske leirene som ofte beskrives som hauker eller duer. Hun legger til at renteøkningene i juni og september gjenspeiler behovet for å hindre at et sjokk i energiforsyningen blir et varig inflasjonsproblem, samtidig som beslutningstakerne nøye følger med på effekten på finansieringsforholdene og veksten.
Lagarde sier også at ECB i 2021 ikke fullt ut forutså hvor sammenvevde krisene ville bli. Hun sier at beslutningstakerne undervurderte styrken i etterspørselen etter pandemien og virkningen av reduserte gassreserver, noe som bidro til en kraftigere inflasjonsoppgang enn ventet.
Frankrike, Europa og den bredere politiske agendaen
Lagarde avstår fra å kommentere direkte om et enkelt medlemsland i euroområdet, men sier at politisk usikkerhet og budsjettunderskudd tynger investeringer og aktivitet. Hun sier at ECB venter en vekst i euroområdet på 0,9% i år, sammenlignet med 0,5% i Frankrike, og advarer om at gjeld på nær 120% av BNP uten en troverdig plan for å redusere den er et alvorlig problem, særlig ettersom myndighetene konkurrerer med finansieringsbehovene i privat sektor knyttet til kunstig intelligens.Hun avviser krav om å slette deler av Frankrikes gjeld og sier at et slikt tiltak ville være teknisk usikkert, finansielt farlig og uforenlig med europeiske traktater. Lagarde sier at land trenger en troverdig finanspolitisk kurs, reformer for å forenkle administrasjon og regulering, fortsatt utvikling av arbeidsmarkedet og tiltak knyttet til pensjoner etter hvert som befolkningen eldes.
Hun argumenterer også for at Europa må utdype kapitalmarkedsunionen, slik at sparing i større grad kan finansiere investeringer, og sier at enkeltland i EU er for små til å ha global tyngde på egen hånd mot USA, Kina eller India. Etter hennes syn står Europa sterkest når det handler samlet, til tross for økende nasjonalistisk og populistisk press.
Utover pengepolitikken forsvarer Lagarde ECBs klimaarbeid og sier at klimaendringer direkte påvirker økonomisk produksjon, inflasjonsprognoser og finansiell risiko. Hun sier at sentralbanken ikke utformer klimapolitikk, men må innarbeide disse risikoene i analysene sine og sikre at bankene den fører tilsyn med, gjør det samme.
I vår tidligere artikkel om stress i markedene for franske statsobligasjoner undersøkte vi hvorfor franske OAT-er gjorde det svakere enn tyske Bunds, ettersom investorene priset inn økende underskudd og tiltagende politisk usikkerhet. Vi forklarte også hvordan høyere renter og større spreader kan stramme inn finansieringsforholdene og forsterke sårbarheten i euroområdet, selv når det opprinnelige sjokket er landspesifikt.
Siste Supply Chain nyheter
- Forex
- Crypto