De globale oljeprisene fortsatte å falle mandag 9. november, etter at USAs president Donald Trump antydet at ytterligere angrep mot Iran var lite sannsynlige. Angrep på skip nær Hormuzstredet fortsatte imidlertid å skape bekymring for stabiliteten i energiforsyningen.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Ifølge Reuters falt Brent -råoljeprisen 1,7% til $96,6 per fat mandag morgen. Amerikansk West Texas Intermediate (WTI) falt 1% til $89,9.
Brent falt 16% i løpet av den foregående uken, det kraftigste ukentlige fallet siden starten av covid-19-pandemien.
Søndag sa Trump at ytterligere amerikanske angrep mot Iran var svært lite sannsynlige så lenge forhandlingene om å avslutte konflikten fortsatte. Samtidig meldte både USA og Iran om angrep på skip nær Hormuzstredet, en viktig rute for globale oljetransporter.
USAs president hadde tidligere antydet at militære operasjoner kunne gjenopptas etter mellomvalget i USA. Det har imidlertid ikke vært tegn til forberedelser til en storstilt offensiv. Teheran advarte på sin side om at landet ville svare med angrep mot amerikanske og israelske mål.
Hva påvirker oljeprisene fortsatt
Sugandha Sachdeva, grunnlegger av analyseselskapet SS WealthStreet, mener oljemarkedet allerede priser inn et relativt optimistisk scenario med avspenning. Det er imidlertid ennå ikke inngått noen omfattende avtale mellom Washington og Teheran. Etter hennes vurdering vil geopolitisk risiko fortsatt støtte oljeprisene med mindre det kommer et diplomatisk gjennombrudd og stabil skipstrafikk gjennom Hormuzstredet gjenopprettes. Hun ser nærmeste støttenivå for Brent på $93 per fat.
Tim Waterer, sjefanalytiker i KCM Trade, påpekte også at Trumps siste uttalelser var mer avmålte. Investorene er imidlertid fortsatt usikre på om endringen i retorikken varsler en varig kursendring i Washington etter valget, eller bare en midlertidig oppmykning av standpunktet.
Balansen mellom tilbud og etterspørsel legger ytterligere press på oljeprisene. Analytikere i JPMorgan har advart om at et globalt oljeoverskudd er i ferd med å vende tilbake. I september oversteg tilbudet forbruket med rundt 1,1 millioner fat per dag, og overskuddet økte til 1,4 millioner fat per dag i oktober. Hovedårsakene var at oljeflyten fra Midtøsten tok seg opp igjen, økt produksjon i andre land og svak etterspørsel.
Samtidig vedvarer truslene mot oljeinfrastrukturen. De Iran-støttede houthiene i Jemen tok på seg ansvaret for søndagens angrep på Saudi Aramcos kontorer i Riyadh. I tillegg brøt det mandag ut brann ved Kirishi-oljeraffineriet i Russland etter et ukrainsk droneangrep.
Slik sendte krigen med Iran oljeprisene til himmels
Den militære konflikten begynte 28. februar 2026, da USA og Israel innledet omfattende angrep mot Iran. Teheran svarte med angrep mot amerikanske og israelske mål, samt infrastruktur i golfstatene. Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet, som normalt står for rundt 20% av verdens oljeforbruk, ble truet. 2. mars, den første handelsdagen etter at krigen brøt ut, steg Brent 13% til $82 per fat, mens amerikansk WTI klatret mer enn 12% til $75.
Prisene fortsatte å stige etter hvert som forsyningsforstyrrelser og produksjonskutt rammet regionen. Innen 6. mars hadde Brent nådd $92, en oppgang på 27% i løpet av uken. 9. mars steg prisene til $119 per fat i løpet av handelen, det høyeste nivået siden 2022. Dermed steg oljeprisene på enkelte tidspunkter med mer enn 60% på bare ti dager etter at krigen begynte.
For bare noen dager siden hadde oljeprisene falt til $97.
- Forex
- Crypto