Norges strømstøtteordning etterlater 800.000 husholdninger uten prisgevinst

Norges strømstøtteordning etterlater 800.000 husholdninger uten prisgevinst
800.000 uten strømstøtte

Debatten om Norgespris har i stor grad dreid seg om nivået på strømprisen, mens fordelingen av støtten får mindre oppmerksomhet. Ifølge innlegget har over 800.000 husholdninger betalt langt mer for strøm det siste året fordi ordningen krever aktiv påmelding.

Høydepunkter

  • Om lag 800.000 husholdninger i Norge har ikke fått prisgevinst fra Norgespris-strømstøtten på grunn av påmeldingsordningen.
  • Skribenten påpeker at husholdninger med Norgespris i Sør- og Midt-Norge har betalt om lag halv pris for strøm, med mulig besparelse over 10.000 kroner årlig.
  • Kritikk retter seg mot at påmeldingsbasert strømstøtte kan forsterke sosiale forskjeller, særlig for personer uten internett eller tilstrekkelig informasjon.

Kritikk av påmeldingsbasert strømstøtte

E24 publiserer en kronikk som hevder at utformingen av Norgespris gjør strømstøtten tilfeldig fordelt, og at mange husholdninger blir stående uten gevinsten selv om behovet kan være størst hos dem.

Skribenten, som oppgir å være en av gründerne bak strømappen Slipper, viser til at husholdninger i Sør- og Midt-Norge med Norgespris har betalt om lag halv pris for strøm det siste året. For en enebolig kan forskjellen ifølge innlegget overstige 10.000 kroner.

Han peker på at regjeringen la til grunn at to av tre ville velge Norgespris, og mener utfallet dermed var kjent på forhånd. Blant Slippers brukere skal mer enn 90 prosent ha valgt ordningen, mens den vanligste forklaringen blant dem som ikke gjorde det, er at de glemte det.

Fordelingsvirkninger og sosial risiko

Skribenten argumenterer for at et allerede komplisert strømmarked ikke blir enklere av at kundene må ta et årlig veddemål på framtidige strømpriser. Han stiller også spørsmål ved hvordan personer uten internett, uten norskkunnskaper eller med svakere forutsetninger for å orientere seg i støtteordninger blir fanget opp.

Poenget i kronikken er at en støtteordning med aktiv påmelding kan forsterke forskjeller i stedet for å dempe dem. Dersom målet er mindre økonomiske forskjeller, bør strømstøtten etter denne vurderingen ikke fungere som et lotteri der mange som trenger hjelp, risikerer å falle utenfor.

I vår tidligere omtale av forslaget om å videreføre pristak i energileddet i nettleien beskrev vi hvordan Energidepartementet vil forlenge nettselskapenes mulighet til å dempe utslagene av høye kraftpriser når dagens dispensasjon utløper i 2026. Vi forklarte at ordningen som er sendt på høring, kan gjelde i 2027 med et tak på 45 øre per kWh og omfatte alle nettnivåer, med mål om større forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv, særlig i Sør-Norge.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.