Unio-økonom advarer mot politikk uten statistisk grunnlag i debatten om dyrtid
Debatten om dyrtid trenger både enkelthistorier og statistikk for å vise hvem som faktisk blir hardest rammet. Unios sjeføkonom Marit Linnea Gjelsvik mener at politikk kan bomme på dem med størst behov dersom personlige erfaringer får fortrenge systematisk kunnskap.
Høydepunkter
- Unios sjeføkonom Marit Linnea Gjelsvik advarer mot å basere dyrepolitikken på enkelthistorier fremfor systematiske, statistiske analyser.
- SSBs analyse «Lever vi i en «dyrtid»?» viser moderat realinntektsvekst etter 2021, men boligeiere med høy gjeld rammes særskilt av høyere renter.
- Andelen husholdninger med minst én materiell mangel vokser fra 16,1 prosent i 2021 til 22,2 prosent i 2024, med størst økning blant boligeiere.
Statistikk settes opp mot personlige erfaringer
Som skrevet i DN argumenterer Unios sjeføkonom Marit Linnea Gjelsvik for at avvisning av statistikk svekker grunnlaget for å utforme treffsikker politikk i debatten om dyrtid.Hun viser til at økonomer i NRKs Debatten i september ble kritisert fra både høyre- og venstresiden for å være for fjerne fra folks virkelighet, og at Frp-leder Sylvi Listhaug senere gjentok kritikken i et intervju med avisen. Gjelsvik avviser at regneark bare fanger gjennomsnitt, og skriver at statistikk tvert imot gir systematisk kunnskap om menneskers liv, utvikling og forskjeller mellom grupper.
Hun trekker også frem forskning omtalt av Caroline Espegren og Endre Kildal Iversen i DN 7. november, der flom- og skredrammede husholdninger reduserer forbruket i flere år selv når forsikringen dekker skadene. Poenget er at økonomiske tap ofte er bredere enn det som registreres direkte, enten det gjelder naturskader eller tap av arbeid, fordi utrygghet, svakere lokalmiljø og andre indirekte virkninger også spiller inn.
Gjelsvik mener derfor at enkelthistorier og systematiske analyser har ulike roller. Begge er nødvendige, men hun advarer mot å la enkelthilfeller danne grunnlag for generelle konklusjoner om hvem som trenger mest hjelp.
SSB-data utfordrer vanlige antakelser om dyrtid
Gjelsvik viser til SSBs analyse «Lever vi i en «dyrtid»?» i Økonomiske analyser 2/2026, som undersøker levekostnader, inntekter og gjeld i 2015-2025. Der beskrives en bred, men moderat realinntektsvekst etter 2021, samtidig som høyere renter legger press på boligeiere med høy gjeld.Ifølge teksten finnes det ingen entydig tendens til at husholdninger med lavest inntekt har kommet dårligst ut. En forklaring er at disse gruppene i mindre grad har store boliglån, og dermed har vært mindre eksponert for renteoppgangen enn mange boligeiere.
Gjelsvik peker også på at opplevelsen av svakere privatøkonomi kan avvike fra de målte effektene. Hun viser til Gisle James Natviks forklaring i DN 30. september om at høyere inflasjon og renter også kan redusere gjeld målt mot inntekt, noe som i praksis virker som en form for sparing, selv om det ikke synes direkte på bankkontoen.
I levekårsundersøkelsen øker andelen med minst én materiell mangel fra 16,1 prosent i 2021 til 22,2 prosent i 2024. Leietakere rapporterer fortsatt oftere enn boligeiere at de må klare seg uten materielle goder, men økningen i levekårsproblemer kommer først og fremst blant boligeiere.
For arbeidslivs- og velferdsdebatten betyr dette at tiltak ikke nødvendigvis bør utformes ut fra den mest synlige fortellingen alene. Gjelsvik argumenterer for at politikk må bygge på hvem som faktisk rammes, hvor mange det gjelder og hvordan forskjellene utvikler seg over tid.
Vi har tidligere detaljert hvordan høy gjeld og renteutvikling fortsatt legger press på norske husholdninger, til tross for noe bedre kjøpekraft.
Siste Income nyheter
- Forex
- Crypto